Kabuki

Ordet kabuki er avledet av verbet kabuku, som betyr å være eksentrisk, å opptre på en oppsiktsvekkende måte, eller å overtre grensene for hva normal adferd skulle tilsi.^[1]

Teaterformen ble innført i 1603 av Izumo no Okuni (som betyr "Okuni fra Izumo"), ei ung jente som tjente som miko i Kyoto, da hun kledt i et spesielt mannskostyme tok til å framføre en ny form for dansedrama på elvebreddene. Dette skal ha foregått i Kyoto. Kostymet jenta bar skal ha vært typiske for en gruppe menn som ble kalt "kabukimono" og som var kjent for å være svært eksentriske eller for ikke å innordne seg etter samtidens normer.^[2] Denne typen opptredener, der kvinnelige skuespillere fremførte morsomme stykker fra dagliglivet, ble raskt svært populære, og Okuni ble til og med bedt om å spille for keiserhoffet.

Etterhvert ble det fremført mange stykker som var svært dristige, for ikke å si uanstendige. Mange av skuespillerne var prostituerte, og atmosfæren blant tilskuerne var ofte voldelig. I 1629 ble det forbudt for kvinner å spille skuespill med den begrunnelsen at herskerne ville verne den offentlige moralen. Kabukitradisjonen fortsatte med mannlige skuespillere, men i samme stilen, og også disse drev ofte med prostitusjon i tillegg til skuespillet. I 1652 forbød shogunen derfor også unge menn å spille skuespill.

Teaterformen er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

• kuroko
• kōken

• (en) Kabuki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons