Josif Brodskij

russisk og amerikansk dikter

Josif Brodskij (russisk Iosif Aleksandrovitsj Brodskij, mer kjent som Joseph Brodsky; født 24. mai 1940 i Leningrad, død 28. januar 1996 i New York) var en russisk-amerikansk lyriker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1987 «for eit altomfattande forfattarskap, gjennomsyra av tankeklårleik og poetisk intensitet».[15][16]

Josif Brodskij
FødtИосиф Александрович Бродский
24. mai 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[5]
Død28. jan. 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Brooklyn[6][7]
BeskjeftigelseLyriker, oversetter, essayist, skribent, dramatiker, dramaturg, foreleser Rediger på Wikidata
Akademisk gradHonoris causa
Utdannet vedClare Hall
Annenschule
EktefelleMaria Sozzani
Partner(e)Marianna Basmanova
NasjonalitetSovjetunionen (19401972)
USA (1977–)[8]
statsløshet
GravlagtCimitero di San Michele
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste (1971–)
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1987)[9][10]
Guggenheim-stipendiet (1977) (arbeidsområde: poesi)[11]
The MacArthur Fellows Program (1981)[12]
Rome Prize
Ridder av Æreslegionen
Æresborger av St. Petersburg
United States Poet Laureate (1991)[12]
Golden Wreath (1991)[13]
Æresdoktor (1993) (deles ut av: Det schlesiske universitet)[14]
National Book Critics Circle Award in Criticism
National Book Critics Circle Award
Signatur
Josif Brodskijs signatur

Graven til Joseph Brodsky i Venice, island San-Michele
Nobelprisen i litteratur
1987

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Joseph Brodsky ble født av jødiske foreldre i Leningrad og vokste opp der. Han var enebarn av intellektuelle foreldre. Faren var fotograf, og under krigen gjorde han tjeneste ved fronten som fotograf. Etter krigen var han kaptein i marinen. Moren Marija Moissejevna Wolpert arbeidet under krigen som tolk, ved å oversette informasjoner fra krigsfanger. Etter krigen var hun ansatt som bokholder.

Joseph Brodsky var oppkalt etter Josef Stalin. Han gikk på den tidligere Annenschule og forlot den etter niendeklassen, som 15-åring, og kalte dette hans første frie viljesakt.[17] Deretter arbeidet han blant annet som freser, laboratorumsarbeider, fabrikkarbeider, sykehusansatt og som deltaker på geologiske ekspedisjoner i perioden 1957 til 1960 og som gjorde ham kjent med store deler av Sovjetunionen. Ved selvstudium lærte han seg polsk og engelsk.

Forfatter

rediger

Han skrev sine første dikt på slutten av 1950-årene. Han arbeidet også med oversettelse av utenlandske dikt. Han fikk offentliggjort både egne og oversatte dikt fra 1960 og fremover.

I november 1963 kom det en artikkel i en Leningrad-avis en artikkel hvori Brodsky ikke bare ble beskyldt for parasittisme, men der det også ble hevdet at han hadde planlagt å kapre et fly for å slik komme seg til utlandet. Etterpå ble han i 1964 dømt til fem års tvangsarbeid for «parasittisme». Men han ble løslatt allerede etter atten måneder fra det arbeidleirstedet i området ved Arkhangelsk der var.

Den 5. juni 1972 ble Brodsky fratatt statsborgerrettighetene i Sovjetunionen, fratatt alle sine manuskripter og satt på et fly til Wien. Der ankom han med sin koffert og 50 dollar i lommen. Han ble invaretatt av den amerikanske dikteren W.H. Auden, som tilbragte somrene i Kirchstetten og allerede var kjent med og beundret Brodskys lyrikk fra Leningrad. Ved hans kjelp kom Brodsky til USA.[18]

I 1977 fikk Brodsky amerikansk statsborgerskap. Sine dikt skrev han fortsatt - med noen få unntak - på russisk, men han skrev en rekke essays på engelsk. I 1981 var han MacArthur Fellow. Han ble i 1976 medlem av American Academy of Arts and Sciences og fra 1979 av American Academy of Arts and Letters. Han var med på å grunnlegge Association of Literary Scholars, Critics, and Writers. I 1987 mottok Brodsky Nobelprisen for litteratur.

Selv om hans dikt nå kunne offentliggjøres i Sovjetunionen, ønsket han seg ikke tilbake dit. I 1996 døde Brodsky i New York City. Han ble begravet på kirkegårdsøya San Michele i Venezialagunen.

Verk på norsk og dansk[19]

rediger
  • Gladiatorene, 1975, 64 sider. Omdikting og innledning av Ivar Magnus Ravnum. ISBN 82-560-0002-3
  • Reisen til Istanbul, Solums smale serie 1988, 82 sider. ISBN 82-560-0533-5
  • Demokrati!, skuespill i en akt, Solum smale serie 1992, 65 sider. Oversatt fra russisk og engelsk av Ivar Magnus Ravnum. ISBN 82-560-0801-6
  • En femkopek av gull, utvalgte dikt. Oslo, Cappelen, 53 sider. Oversatt fra russisk og innledning av Erik Egeberg. ISBN 82-02-11881-6
  • Vannmerke: en bok om Venezia, Oslo, Aventura 1993, 93 sider. Til norsk ved Håvard Rem. ISBN 82-588-0972-5
  • Hvordan lese en bok, essays. Oslo, Aventura 1997, 244 sider. Oversatt av Jo Ørjasæter. 82-588-1251-3
  • Livet i grålys: Stor elegi til John Donne og dikt fra 1972-1988, Oslo, Solum 1988, 75 sider. Oversatt av Ivar Magnus Ravnum
  • Erindringer fra Leningrad, essays. København, Lindhardt og Ringhof, 1988. Oversatt til dansk av Birgitte Brix og Tim Kane. ISBN 8775609401

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Joseph Brodsky, Munzinger IBA 00000018438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.poets.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID joseph-brodsky[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b www.macfound.org, besøkt 19. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ svp.org.mk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ us.edu.pl[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ "for an all-embracing authorship, imbued with clarity of thought and poetic intensity"
  16. ^ «The Nobel Prize in Literature 1987» (på engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 10. november 2012. 
  17. ^ Jürgen Serke: Das neue Exil. Die verbannten Dichter, s. 247.
  18. ^ Jürgen Serke: Das neue Exil. Die verbannten Dichter, s. 252–253.
  19. ^ «Treffliste for Josif Brodskij». Deichmanske folkebibliotek i Oslo. Besøkt 10. november 2012. [død lenke]

Eksterne lenker

rediger