Joab

Joab (hebraisk: יוֹאָב, Yo'av), sønn av Seruja, var en israelittisk krigsherre og nevø av kong David av Israel. Han ble gjort til kaptein av Davids hær, i henhold til Det gamle testamente, og siden til general.^[1] han hadde to brødre, Abisjai og Asael. Sistnevnte, «lett på foten som en gasell», ble drept av Abner, noe Joab tok hevn for ved å drepe Abner, til tross for kong David ba ham la være.^[2]

Imidlertid i henhold til den jødiske historikeren Josefus i hans bok Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), bok 7, kapittel 1, hadde Joab tilgitt Abner for drapet på broren. Grunnen var at Abner hadde drept Asael ærefullt i tvekamp etter at han to ganger hadde advart Asael og hadde til sist ikke noe annet valg enn å drepe ham i selvforsvar. Om dette er tilfelle er antagelig grunnen til Abner ble drept ved at han hadde blitt en trussel for Joabs posisjon som fremste krigsherre ettersom Abner hadde skiftet side og underkastet seg David og som da hadde gitt ham kontroll over Benjamins stamme. Likevel hevder den bibelske fortellingen uttrykkelig at Joab drepte Abner for å hevne sin bror: «Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.»^[3]

Etter å ha ledet et angrep mot festningen på Sionfjellet ble Joab forfremmet til general, i henhold Første Krønikebok.^[4] Han ledet hæren i kamp mot Syria, Ammon, Moab og Edom, som alle, bortsett fra Syria, var små kongedømmer rundt Israel og Judea. Han tok også del i drapet på Uria som David fikk tilrettelagt for å skaffe seg fri tilgang til dennes vakre hustru Batseba.^[5]

Joab spilte en vesentlig rolle som kommandant av Davids styrker under opprøret til Absalom. Denne var en av Davids sønner og som samlet store deler av Israel bak seg mot David. Kongen ble tvunget til å flykte med kun sine mest trofaste menn, men David var ikke i stand til å skade den sønnen han holdt mest av og ga ordre om at ingen av hans menn fikk lov til å drepe Absalom i det påfølgende slaget. Da en mann kunne rapportere at Absalom var blitt funnet i live, hengende fast i et tre, hadde Joab ingen betenkeligheter med å drepe ham.^[6]

Senere erstattet Joab som kommandant for hæren med en annen slektning, sin nevø Amasa, men den øyensynlige kyniske krigsherren Joab hadde tilsynelatende ingen betenkeligheter med å drepe også Amasa.^[7]

På sitt dødsleie ba David sin sønn Salomo om å få Joab drept ved å minne om Joabs tidligere ulydigheter og det blod som han var skyldig i, og for dette beordret Salomo hans død ved hånden til Benaja: «Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg ned Joab og drepte ham. Han ble gravlagt på sitt hjemsted i ørkenen. I hans sted gjorde kongen Benaja, sønn av Jojada, til hærfører.»^[8]

Det er interessant å merke seg at Joab flyktet til «Herrens telt», Tabernakelet, og grep fatt i alterhornene, og han fortalte Benaja at han ville dø der. Benaja utførte da på Salomos ordre, drepte ham i Jahves hellige hus. Joab ble gravlagt «i ørkenen», noe som må betraktes som vanærende.

Navnet Yoav (Joab) kan bli tillagt egenskapen av distriktet Moav (Moab i latinsk transkripsjon), den østlige siden av Jordanelven fra hvor Rut moabitten (fra Ruts bok) kom fra. Navnet Joab, som er sjelden attestert hos jøder før 1900-tallet, er i dag et vanlig mannsnavn i Israel i tendensen til sionismen å velge navn fra sterke krigere fra bibelsk og senere jødisk historie.