Wikipedia

Jan Egil Storholt

norsk skøyteløper

Jan Egil Storholt (født 1949) er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Sportsklubben Falken.

Jan Egil Storholt
Jan Egil Storholt (1979)
Født13. feb. 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Meldal[1]
BeskjeftigelseSkøyteløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserOlavstatuetten (1976)
SportHurtigløp på skøyter
Høyde183 centimeter
Klubb(er)Løkken IF (1960/61–1965/66)
Spk Falken (1966/67–1970/71)
Oslo SK (1971/72)
Spk Falken (1972/73–1979/80)
Leangen SK (1980/81–1988/89)
Spk Falken (1989/90)
Nasjonale titlerAllround[2]: 1979
Junior allround[3]: 1969
Jan Egil Storholt på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Hurtigløp på skøyter:
Skøyter hurtigløp Olympiske leker[4] De olympiske ringer
GullInnsbruck 1976 1 500 m
Skøyter hurtigløp Allround-VM[5] International Skating Union
SølvHeerenveen 1977Allround
SølvGöteborg 1978Allround
SølvOslo 1979Allround
BronseOslo 1981Allround
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[6] International Skating Union
GullLarvik 1977Allround
GullDeventer 1979Allround
SølvTrondheim 1980Allround
BronseOslo 1976Allround
BronseOslo 1978Allround
Konkurrerte for
Sportsklubben Falken (1966/67–1970/71 og 1972/73–1979/80)
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[2] Norges flagg
Gull Hamar 1979 Allround
Sølv Brandbu 1975 Allround
Bronse Lillehammer 1977 Allround
Bronse Larvik 1978 Allround
Skøyter hurtigløp Sprint-Norgesmesterskap[2] Norges flagg
Sølv Skien 1976 Sprint
Sølv Tynset 1977 Sprint
Bronse Trondheim 1974 Sprint
Bronse Verdal 1980 Sprint
Konkurrerte for Leangen Skøyteklubb (1980/81–1988/89)
Skøyter hurtigløp Sprint-Norgesmesterskap[2] Norges flagg
Sølv Larvik 1981 Sprint

Storholt vokste opp i Bjørnli på Løkken Verk. Han var meget lovende som ung løper og ble norgesmester for juniorer i 1969. En alvorlig arbeidsulykke i 1970 satte ham imidlertid sterkt tilbake, men han var fast bestemt på å gjøre comeback. [7] Han kvalifiserte seg nesten for Vinter-OL 1972.

Storholt tilhørte verdenseliten på 1970-tallet og var en av de fire «S»-ene. (De øvrige var Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Stenshjemmet.) Han vant gull på 1 500 meter i OL i Innsbruck, Østerrike, etter et spennende samløp med sovjetiske Jurij Kondakov og ble europamester i 1977 og 1979 (sølv 1980, bronse 1976 og 1978). Tre år på rad (1977, 1978 og 1979) kom han på sølvplass i VM, bare slått av Eric Heiden. I sin siste internasjonale sesong (1981) tok han VM-bronse. Storholt var også en god sprinter, med fem medaljer i NM og en 10.-plass i sprint-VM 1976.

Storholt satte verdensrekord på 1 500 meter og sammenlagt (stor firkamp) i 1977 og var nr. 1 på Adelskalenderen til sammen 30 dager (i to perioder). Han tok i alt åtte distanseseire ved internasjonale mesterskap og var på pallen hele 30 ganger på enkeltdistanser.

Storholt satte ti norske rekorder (1 000 meter, 1 500 meter, 3 000 meter, sprintfirkamp, stor firkamp).[8] Han ble norgesmester i allround 1979.

I 1976 ble Storholt tildelt Olavstatuetten. Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1980 i Lake Placid, USA.

I 1977 utgav han boka Gull og grønne laurbær.

En statue av Storholt ble avduket 11. august 2018 i sentrum av Løkken i forbindelse med Bergmannsdagene. De fire S-ene sto for avdukingen. Bronsestatuen er laget av billedhuggeren Bjørn Sørvang Hansen.

Personlige rekorder

rediger
Distanse Tid Dato Sted Arena
500 m 38,07 19. mars 1977   Alma-Ata Medeo
1 000 m 1.16,77 3. januar 1978   Oslo Bislett stadion
1 500 m 1.55,18 23. mars 1977   Alma-Ata Medeo
3 000 m 4.09,05 2. mars 1978   Inzell Eisstadion
5 000 m 7.01,16 19. mars 1977   Alma-Ata Medeo
10 000 m 14.49,26 19. mars 1978   Alma-Ata Medeo

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gullklubben: Portretter av 60 norske OL-vinnere, Arnfinn Johnsen, Brikt Jensen, utgitt 1993[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Senior (pr. 24. januar 2016)» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016. 
  3. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Junior (pr. 7. februar 2016)» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016. 
  4. ^ Teigen, Magne (1. juli 2014). «Medaljevinnere i Olympiske Vinterleker – Menn 1924–2014» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 19. januar 2016. Besøkt 27. juli 2016. 
  5. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Allround-VM, menn ( 1889–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016. 
  6. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere / «Topp-3» i Allround-EM, menn ( 1891–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016. 
  7. ^ Storholt, Jan Egil (1977). Gull og grønne laurbær. [Oslo]: Cappelen. s. 11-13. ISBN 8202038960. 
  8. ^ Utviklingen av Norgesrekordene Gjennom Tidene 1880–2012 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. Sidene 4–6, 8 og 11 (av 18 sider). Sist oppdatert 1. april 2012. Kompilert av Magne Teigen, WSSSA, NSF/SG på N-S-F.no Besøkt 23. april 2014.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Egil_Storholt&oldid=24528285»