Jammu og Kashmir

Området kjent som Jammu og Kashmir kom i eksistens da mogulkeiseren Akbar invaderte Kashmir i 1586 under ledelse av general Bhagwant Das og hans assistent Ramchandra I. Den mogulske hæren beseiret den tyrkiske herskeren Yusuf Khan av Kashmir. Etter slaget utnevnte Akbar Ramchandra I som guvernør i det himalayiske kongedømmet. Ramchandra I grunnla byen Jammu, som er oppkalt etter den hinduistiske gudinnen Jamwa Mata, sør for Pir Panjal-kjeden.

I 1780, etter dødsfallet til Ranjit Deo, en etterkommer av Ramchandra I, ble Jammu og Kashmir erobret av sikhene under Ranjit Singh av Lahore, og området var deretter et sidestykke til sikhenes styre frem til 1846.^[2] Ranjit Deos grandnevø Gulab Singh søkte senere tjeneste ved hoffet til Ranjit Singh, utmerket seg i senere kriger og ble utnevnt til guvernør eller raja i Jammu i 1820. Med hjelp av sin dyktige offiser, Zorawar Singh, erobret Gulab Singh etter kort tid Ladakh og Baltistan, regioner som ligger øst og nordøst for Kashmir.^[2]

I 1845 brøt den første anglo-sikh-krigen ut, og Gulab Singh klarte å holde seg på avstand inntil slaget ved Sobraon (1846), da han dukket opp som en nyttig megler og den betrodde rådgiveren til Henry Montgomery Lawrence. To traktater ble vedtatt. I den første ble delstaten Lahore (det vil si Vest-Punjab), eller åslandskapet mellom elvene Beas og Indus, overlevert til britene for et beløp tilsvarende en crore rupi i erstatning. I den andre traktaten ble hele det kuperte terrenget eller fjellandskapet beliggende øst for Indus og vest for Ravi-elven (det vil si Kashmir), gitt til Gulab Singh av britene for en sum på 75 lakh rupi.^[2] Kort tid etter Gulab Singhs død i 1857 tilføyet hans sønn, Ranbir Singh, emiratene Hunza, Gilgit og Nagar til kongeriket.

Ranbir Singhs barnebarn Hari Singh hadde besteget tronen i Kashmir i 1925, og var den regjerende monarken da det britiske styret opphørte på subkontinentet i 1947. Som en del av delingsprosessen hadde begge landene blitt enige om at herskerne av fyrstestatene skulle gis retten til å velge mellom enten India eller Pakistan. I 1947 utgjorde 77 % av Kashmirs befolkning muslimer og området delte en grense med Pakistan. Stammefolk fra Khyber Pakhtunkhwa invaderte Kashmir den 20. oktober 1947.^[3] Til å begynne med kjempet den hinduistiske maharajaen tilbake, men 27. oktober ba han om militær assistanse fra India og generalguvernøren Louis Mountbatten, som sa ja til hjelp på betingelse av at herskeren av Kashmir skulle slutte seg til India.^[4] Med støtte fra Pakistan dannet muslimske ledere en regjering i den nordligste del av Kashmir, som ble kalt Azad Kashmir (Fritt Kashmir). Da papirene om innlemming først var undertegnet gikk indiske soldater inn i Kashmir med ordre om å stoppe de muslimske opprørstroppene. Pakistan gikk deretter inn i krigen. India tok saken til FN. FN ba både Pakistan og India om å forlate området militært. FN anmodet også India om å bistå FNs kommisjon for folkeavstemning (UN Plebiscite Commission) for å organisere en folkeavstemning, slik at det kunne tas hensyn til folkets ønsker. Denne folkeavstemningen har ikke blitt holdt til dags dato.

Diplomatiske forbindelser mellom India og Pakistan surnet av mange andre grunner, og resulterte etter hvert i ytterligere tre kriger i Kashmir; den indo-pakistanske krigen i 1965, den indo-pakistanske krigen i 1971 og Kargilkrigen i 1999. India har i dag kontroll over 60 % av området til den tidligere fyrstestaten Kashmir og Jammu, senere kjent som delstaten Jammu og Kashmir. Pakistan kontrollerer 30 % av Kashmir med provinsene kjent som Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir. Folkerepublikken Kina okkuperte i 1962 10 % av området til den tidligere fyrstestaten, og kontrollerer området kjent som Aksai Chin.

Den østlige delen av den tidligere fyrstestaten Kashmir har også vært stedet for en grensetvist. Selv om det ble inngått noen grenseavtaler mellom Storbritannia, Tibet, Afghanistan og Russland om de nordlige grensene til Kashmir, aksepterte Kina aldri disse avtalene og kinesernes offisielle stilling til saken endret seg ikke med kommunistenes maktovertakelse i 1949. På midten av 1950-tallet hadde den kinesiske hæren gått inn i den nordøstlige delen av Ladakh.^[5] I 1956-57 hadde kineserne fullført en militærvei gjennom Aksai Chin-området for å bedre kommunikasjonen mellom Xinjiang og det vestlige Tibet. Indias forsinkede oppdagelse av denne veien i høsten 1959 førte til væpnede grensetrefninger mellom de to landene som kulminerte i den blodige sino-indiske krigen i oktober 1962.^[5] Kina gjorde krav på store landområder, noe India avviste. Siden 1962 har Kina, etter Indias oppfatning, okkupert en del av indisk Kashmir. Kina har okkupert Aksai Chin siden 1962, og i tillegg ble det tilstøtende området Trans-Karakoram Tract avstått av Pakistan til Kina i 1963.

Regjeringen i Jammu og Kashmir var ledet av Sheikh Muhammad Abdullah, også kjent som «Kashmirs løve». I 1953 tok han til orde for at Kashmir skulle få status som egen stat. Han ble da avsatt, arrestert og tilbrakte over tolv år i fengsel. Hans etterfølger, Bakshi Ghulam Mohammad, gikk inn for å innlemme Kashmir i India. Kravet om folkeavstemning ble flere ganger reist av Pakistan. Indias statsminister, Jawaharlal Nehru, tok i 1956 åpent avstand fra dette. I november 1956 vedtok en «grunnlovgivende» forsamling i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir en ny forfatning som gjorde Jammu og Kashmir til en del av den indiske union. FNs sikkerhetsråd nektet å godta vedtaket. I 1974 inngikk Sheikh Abdullah og den indiske regjeringen et forlik der Abdullah godtok Kashmirs tilslutning til India som «endelig og ugjenkallelig». I 1975 ble han igjen sjef for delstatsregjeringen etter 22 års fravær, og arbeidet videre for størst mulig grad av indre selvstyre. Etter Abdullahs død i 1982 overtok sønnen Farooq Abdullah, som regjeringssjef og leder for det pro-indiske partiet National Conference. Periodevis alliert med Kongresspartiet ledet han, bortsett fra perioden 1984–86, delstatsregjeringen frem til 1990.

I intermitterende perioder mellom 1957, da delstaten godkjente sin egen grunnlov^[7], og Sheikh Abdullahs død i 1982 hadde delstaten vekslende perioder med stabilitet og misnøye. På slutten av 1980-tallet utløste derimot stor misnøye med den storsnutete politikken til den føderale regjeringen og påstander om juksing under forsamlingsvalget i 1987 et voldelig opprør, som var støttet av Pakistan.^[8][8][9] Siden den gang har det pågått en langvarig og blodig konflikt mellom opprørere og den indiske hæren i regionen. Militante muslimer, særlig den forbudte Jammu Kashmir Liberation Front (JKLF), gjorde seg sterkere gjeldende og gjennomførte en effektiv boikott av det indiske valget i november 1989. Et væpnet opprør tvang Abdullah-regjeringen til avgang i januar 1990; senere på året ble Kashmir satt under presidentstyre. I 1990-årene deltok et økende antall geriljagrupper i kampen mot indiske sikkerhetsstyrker; det antas at i perioden 1990–97 ble over 20 000 mennesker drept. Under sterk militær kontroll ble det i mai 1996 holdt valg til India-parlamentet, og høsten samme år lokalvalg for første gang siden 1987. National Conference seiret klart og Farooq Abdullah kom tilbake som regjeringssjef. I midten av 1990-årene hadde India, gjennom massiv militær innsats, nesten knust oppstanden av lokale kashmirere. JKLF og de fleste kashmirske motstandsgruppene la i 1995 ned sine våpen, og har siden ført kampen med politiske og hovedsakelig ikke-voldelige midler. Hurriyet-alliansen har vært et samlingspunkt for de til dels svært ulike fraksjonene. Både opprørerne og hæren har blitt anklaget for omfattende brudd på menneskerettigheter, blant annet bortføringer, massakrer, voldtekter og plyndring.^{[10][11][12][13][14]} Opprøret i delstaten har imidlertid vært i tilbakegang siden 1996, og spesielt i 2004 med fredsprosessen mellom India og Pakistan.^[15] Videre har situasjonen blitt roligere de siste årene.^[16]

Landskapet domineres av de høye fjellene i Himalaya og Karakorum. Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, blant annet Indus. De høyeste partiene er i øst og nord, og avtakende mot vest og sørvest. Lengst sørvest, ved foten av fjellene, ligger det overveiende hinduistiske Jammu med vinterhovedstaden Jammu. Her finnes territoriets laveste partier. Jammu og Kashmir er hjem til flere daler som for eksempel Kashmir-dalen, Tawi-dalen, Chenab-dalen, Poonch-dalen, Sind-dalen og Lidder-dalen. Hoveddalen, Kashmir-dalen, er 100 km bred og dekker et område på 15 520,3 km². Himalayafjellene skiller Kashmir-dalen fra Ladakh mens Pir Panjal-kjeden, som omkranser dalen fra vest og sør, skiller den fra det store slettelandet i det nordlige India. Langs den nordøstre siden av dalen går hovedkjeden til Himalaya. Denne tettbebodde og vakre dalen ligger i en gjennomsnittlig høyde på 1 850 moh, mens den omkringliggende fjellkjeden Pir Panjal ligger i en gjennomsnittlig høyde på 5 000 moh. Den fruktbare Kashmir-dalen ligger omkring Simlas øvre løp, og rommer også sommerhovedstaden Srinagar.

På grunn av de store høydeforskjellene i Jammu og Kashmir er det biogeografiske mangfoldet stort, og det finnes mange økoregioner i området. Økoregionene Northwestern thorn scrub forests («Tornekratt i det nordvestlige India») og Himalayan subtropical pine forests («Subtropiske furuskoger i Himalaya») ligger i de lavere høydene helt i sørvest. Disse gir vei til et bredt bånd av Western Himalayan broadleaf forests («Tempererte løvskoger i det vestlige Himalaya»), som strekker seg i nordvest-sørøst-retning over Kashmir-dalen. Mens løvskogene kryper oppover i fjellet går skogtypen gradvis over til barskog, som er en del av økoregionen Western Himalayan subalpine conifer forests («Subalpine barskoger i det vestlige Himalaya»). Over tregrensen finnes Northwestern Himalayan alpine shrub and meadows («Alpine busker og enger i nordvestlige Himalaya»). Store deler av territoriets nordøstlige områder er dekket av Karakoram-West Tibetan Plateau alpine steppe («Alpine steppe på den vest-tibetanske høyslette»). Rundt de største høydene er det ingen vegetasjon, bare stein og is.

Jhelum-elven er den eneste store elven med utspring i Himalaya som renner gjennom Kashmir-dalen. Indus, Tawi, Ravi og Chenab er andre store elver som renner gjennom territoriet. Jammu og Kashmir er hjem til flere himalayiske isbreer. Med en gjennomsnittlig høyde på 5 753 moh og en lengde på 70 km er Siachen-breen den lengste breen i Himalaya.

Klimaet i Jammu og Kashmir varierer sterkt på grunn av den kuperte topografien. I sør, rundt Jammu, er det typisk monsunklima selv om regionen ligger langt nok vest til å kunne motta gjennomsnittlige nedbørsmengder på 40-50 mm regn per måned mellom januar og mars. I den varme sesongen er byen Jammu svært varm med temperaturer opp i mot 40 °C, men i juli og august forekommer også svært tunge og uberegnelige nedbørsmengder med opptil 650 mm regn per måned. I september avtar nedbørsmengden og rundt oktober er forholdene varme, men ekstremt tørre med minimal nedbørsmengde og temperaturer på omtrent 29 °C.

På den andre siden av Pir Panjal-kjeden spiller den sørasiatiske monsunen ikke lenger en rolle, og her forekommer mest nedbør om våren fra sørvestlige skybånd. På grunn av nærheten til Arabiahavet mottar Srinagar så mye som 635 mm regn fra denne kilden, med månedene mellom mars og mai som de våteste. I denne perioden faller det rundt 85 mm nedbør per måned. Rett overfor Himalayas hovedkjede bryter selv de sørvestlige skybåndene opp, og klimaet i Ladakh og Zanskar er ekstremt tørt og kaldt. Den årlige nedbørsmengden er bare rundt 100 mm og luftfuktigheten er svært lav. Denne regionen, som stort sett ligger over 3 000 moh, har ekstremt kalde vintre. I Zanskar er den gjennomsnittlige temperaturen i januar -20 °C, med ytterpunktene så lave som -40 °C. Alle elvene i området fryser til is i denne perioden og lokalbefolkningen utnytter faktisk denne sjansen til å krysse dem. Elvenes høye vannivåer om sommeren som følge av bresmelting gjør det svært vanskelig å krysse dem. Om sommeren er dagene i Ladakh og Zanskar vanligvis varme med en gjennomsnittstemperatur på rundt 20 °C, men med den lave luftfuktigheten og tynne luften kan nettene likevel være kalde.

Jammu og Kashmir har en majoritet av muslimer. Til tross for at islam praktiseres av ca. 67 % av befolkningen i Jammu og Kashmir og 97 % av befolkningen i Kashmir-dalen^[17], har Jammu og Kashmir store minoriteter av buddhister, hinduer (inkludert folkegruppen Megh Bhagat) og sikher. I Jammu utgjør hinduer 65 % av befolkningen, muslimer 31 % og sikher 4 %. I Ladakh utgjør buddhister omtrent 46 % av befolkningen, resten er muslimer. Folket i Ladakh er av indo-tibetansk opprinnelse. Folket i det sørlige området av Jammu tilhører mange ulike lokalsamfunn med røtter fra de nærliggende delstatene Haryana og Punjab, samt byen Delhi. Totalt utgjør muslimer 67 % av befolkningen, hinduer ca. 30 %, sikher 2 % og buddhister 1 %.^[18]

Ifølge statsviteren Alexander Evans forlot ca. 95 % av den samlede befolkningen på 160 000-170 000 kasjmiri-braminer (også kalt kasjmiri pandit), det vil si ca. 150 000-160 000 mennesker, Kashmir-dalen i 1990 da militante oppslukte delstaten.^[19] Ifølge et anslag gjort av Central Intelligence Agency har om lag 300 000 kasjmiri pandit fra hele delstaten Jammu og Kashmir vært internt fordrevne på grunn av de pågående urolighetene.^[20]

I Jammu og Kashmir er kasjmiri, urdu, dogri, pahari, balti, ladakhi, punjabi, gojri, dadri og kishtwari de viktigste talespråkene. Det offisielle språket er imidlertid urdu skrevet i det persiske alfabetet. En stor del av folket som taler disse språkene bruker hindi eller engelsk som et andrespråk.^[25] Jammu og Kashmir har hatt en stor, men jevn befolkningsvekst siden 1970-årene.

Jammu og Kashmir var den eneste delstaten i India som har «indre selvstyre» eller spesiell autonomi under den indiske grunnlovens artikkel 370. Denne artikkelen sa at ingen lov vedtatt av det indiske parlamentet, med unntak av de lovene som gjelder forsvar, kommunikasjon og utenrikspolitikk, skulle utvides til å gjelde Jammu og Kashmir med mindre en slik lov ble vedtatt av selve delstatsforsamlingen. Særordningene ble opphevet i oktober 2019, da Jammu og Kashmir ble omgjort til unionsterritorium.^[28]

Indias høyesterett har utvidet sin jurisdiksjon over Jammu og Kashmir.^[29]

Jammu og Kashmir var den eneste indiske delstaten som har eget flagg og egen grunnlov. Indere fra andre delstater kan ikke kjøpe land eller eiendom i delstaten.^[30]

Jammu og Kashmirs flagg har en hvit plog på en rød bakgrunn som symboliserer arbeidskraft. De tre hvite stripene representerer de tre ulike, administrative divisjonene i delstaten, nemlig Jammu, Kashmir-dalen og Ladakh.^[31] Det ble utformet av National Conference, som på den tid styrte delstaten, og erstattet maharajaens flagg som kun bestod av en hvit plog på rød bakgrunn.

Forsvarsloven (Armed Forces (Special Powers) Act of 1958) av 1958, som gir spesiell makt til de indiske sikkerhetsstyrkene, har vært gjeldende i Jammu og Kashmir siden 1990.^[32] Beslutningen om å komme med denne loven ble kritisert av Human Rights Watch.^[33]

Jammu og Kashmir hadde som delstat et demokratisk styresett med flere politiske partier og en lovgivende tokammerforsamling. På tidspunktet for utarbeidelsen av Jammu og Kashmirs grunnlov var 100 plasser øremerket for direkte valg fra territorielle valgkretser. Av disse var 25 plasser reservert for de delene av Jammu og Kashmir som kom under pakistansk kontroll, og dette antallet gikk ned til 24 etter den tolvte endringen av grunnloven i Jammu og Kashmir:

 The territory of the State shall comprise all the territories which on the fifteenth day of August, 1947, were under the sovereignty or suzerainty of the Ruler of the State" and Section 48 therein states that, "Notwithstanding anything contained in section 47, until the area of the State under the occuptions of Pakistan ceases to so occupied and the people residing in that area elect their representatives (a) twenty-five seats in the Legislative Assembly shall remain vacant and shall not be taken into account for reckoning the total member-ship of the Assembly; and the said area shall be excluded in delimiting the territorial Constituencies Under Section 47. 

^[34]

Etter en avgrensning i 1988 økte det totale antallet seter til 111, hvorav 87 var innenfor indisk-administrert territorium.^[35] Jammu og Kashmir folkevalgte delstatsforsamling er den eneste i India som har en seks års sitteperiode, i alle andre delstater velges representantene for fem år.^[36] Den forrige INC-regjeringen indikerte at Jammu og Kashmir skulle oppnå paritet med de andre delstatene^[37], men dette forslaget ser ikke ut til å fått den nødvendige støtten for å tre i kraft.

Innflytelsesrike politiske partier er Jammu & Kashmir National Conference (NC), Kongresspartiet (INC), Jammu and Kashmir People's Democratic Party (PDP), Bharatiya Janata Party (BJP) og andre mindre regionale partier. Etter å ha dominert politikken i Jammu og Kashmir i årevis, mistet National Conference innflytelse i 2002 da INC og PDP dannet en politisk allianse og kom til makten.^[38] Under maktfordelingsavtalen erstattet INC-lederen Ghulam Nabi Azad PDPs Mufti Mohammad Sayeed som øverste minister (Chief Minister) i Jammu og Kashmir sent i 2005. I 2008 trakk imidlertid PDP tilbake sin støtte fra regjeringen på spørsmålet om en midlertidig omlegging av et område på nesten 40 hektar til Sri Amarnath Shrine Board.^[39] I 2008-valget i Kashmir, som ble holdt fra 17. november til 24. desember, vant National Conference og Kongresspartiet nok plasser i delstatsforsamlingen til å danne en styrende allianse.^[40]

Noen kashmirere, særlig de som er bosatt i Kashmir-dalen, krever mer selvstyre, suverenitet og til og med uavhengighet fra India. På grunn av den økonomiske integrasjonen av Jammu og Kashmir med resten av India, var det tidligere en nedgang i antall aktive separatistbevegelser rundt om i Kashmir-dalen.^[41] Etter uroen i 2008, som omfattet mer enn 500 000 demonstranter under et valgmøte den 18. august, fikk imidlertid separatister et løft.^[42][43]

2009-utgaven av rapporten Freedom in the World fra FNs høykommissær for flyktninger vurderte Jammu og Kashmir til å være «delvis fri»^[44], mens pakistansk-administrert Kashmir ble vurdert til å være «ikke fri».^[45]

Jammu og Kashmir besto av tre administrative divisjoner: Jammu, Kashmir-dalen og Ladakh. Videre er delstaten delt inn i 22 distrikter.^[46] Selv om Siachen-breen er under indisk militær kontroll, administreres den ikke av delstaten Jammu og Kashmir. Kishtwar, Ramban, Reasi, Samba, Bandipora, Ganderbal, Kulgam og Shopian er nylig opprettede distrikter.^[46]

Jammu og Kashmirs økonomi er i hovedsak avhengig av jordbruk og andre beslektede tjenester.^[47] Jordbruk og husdyrhold er viktigste næringer og sysselsetter størstedelen av yrkesbefolkningen. Kashmir-dalen er også kjent for sin silkeavl, sitt skogbruk og sine ferskvannsfiskerier. Tre fra Kashmir brukes til å lage høykvalitets balltre for cricket, populært kjent som Kashmir Willow. Safran skaffer delstaten en stor mengde utenlandsk valuta.^{[trenger referanse]} Eksportproduktene fra jordbruket i Jammu og Kashmir er epler, bygg, moreller, mais, hirse, appelsiner, ris, fersken, pærer, safran, durra, grønnsaker og hvete, mens håndproduserte varer, tepper og sjal utgjør de viktigste eksportproduktene ellers.

Hagebruk spiller en viktig rolle i den økonomiske utviklingen av delstaten. Med en årlig omsetning på over 800 crore indiske rupi er denne sektoren delstatens nest største inntektskilde, bortsett fra utenlandsk valuta på over 80 crore rupi.^[48] Regionen Kashmir er kjent for sine mange gartnerier og er den mest velstående delen av delstaten.^[49][50] Hagebruksprodukter fra delstaten inkluderer epler, aprikoser, moreller, pærer, plommer, mandler og valnøtter.^[48]

I Doda-distriktet finnes forekomster av høykvalitets safir.^[51] Til tross for at industri- og tjenestesektorene er små, vokser de raskt, spesielt i den administrerende divisjonen Jammu. I de senere år har flere selskaper som produserer forbruksvarer åpnet fabrikker i regionen. Associated Chambers of Commerce and Industry of India (ASSOCHAM) har identifisert flere industrisektorer som kan bringe inntekter til delstaten, og arbeider følgelig med den føderale regjeringen og delstatsforsamlingen for å bygge industriparker og spesielle økonomiske soner.^[52] Delstatens eksportinntekter beløp seg til 1 150 crore rupi i regnskapsåret 2005-06.^[53] Industriutviklingen i delstaten står imidlertid overfor flere store begrensninger, blant annet fjellandskap og strømmangel.^[54] Likevel har delstaten noe industri, og de viktigste er foredling av landbruksprodukter og håndverksproduksjon (silkeveving, kashmirsjal, tepper, treskjærerarbeider med mere). Det meste av industrien er lokalisert til Jammu. Det er forekomster av kull, bauxitt, jern-, bly-, nikkel- og manganmalm, men utvinningen er ubetydelig.

Regjeringen i India har vært opptatt av å integrere Jammu og Kashmir økonomisk med resten av India. Delstaten er av de største mottakerne av statlige tilskudd fra New Delhi, og mottar i alt 812 millioner USD per år.^[55] Den har også blant de laveste forekomstene av fattigdom i landet, kun 4 %.^[55] I et forsøk på å forbedre infrastrukturen i delstaten har den indiske regjeringen påbegynt arbeidet med det ambisiøse Kashmir Railway-prosjektet, en jernbane som blir bygget av Konkan Railway Corporation og IRCON til en kostnad på mer enn 2,5 milliarder USD.^[56] Jammu & Kashmir Bank, som er oppført som et S&P CNX 500-konglomerat, har sitt hovedkvarter i delstaten. Det rapporterte et overskudd på 598 millioner rupi i 2008.^[57]

Før opprøret intensiverte i 1989, utgjorde turisme en viktig del av Kashmirs økonomi. Turismen i Kashmir-dalen ble hardest rammet. Imidlertid fortsetter helligstedene i Jammu og buddhistklostrene i Ladakh å være populære pilegrimsmål og turistdestinasjoner. Hvert år besøker tusenvis av hindupilegrimer helligdommene i Vaishno Devi og Amarnath, noe som har hatt mye å si for delstatens økonomi.^[58] Vaisno Devi yatra bidrar alene med 475 crore rupi til lokaløkonomien årlig.^[59] Turisme i Kashmir-dalen har tatt seg opp igjen i de senere år, og i 2009 var Jammu og Kashmir et av de største turistmålene i India.^[60] I Gulmarg, et av de mest kjente vintersportsstedene i India, ligger også verdens høyestliggende grønne golfbane.^[61] Nedgangen i urolighetene i delstaten har bedret delstatens økonomi, og spesielt turismenæringen.^[62]

Ladakh er kjent for sin unike indo-tibetanske kultur. Messer på sanskrit og tibetansk utgjør en integrert del av den buddhistiske livsstil i Ladakh. Årlige dansefestivaler og maskefestivaler, veving og bueskyting er en viktig del av det tradisjonelle livet i Ladakh. Ladakhisk mat har mye til felles med tibetansk mat, og de mest prominente matrettene er thukpa (en nuddelsuppe) og tsampa, kjent som Ngampe på ladikhi (stekt byggmel). Typiske antrekk er gonchaer av fløyel, rikt broderte vester og sko samt gonader eller hatter. Mennesker, prydet med gull- og sølvornamenter samt turkise hodeplagg, myldrer i gatene under forskjellige ladakhiske festivaler.

Dumhal er en kjent dans i Kashmir-dalen og utføres av menn i Wattal-regionen. Damene utfører Rouff, en annen tradisjonell folkedans. Kashmir har i århundrer vært kjent for sin fine kunst, blant annet poesi og håndarbeid. Shikaraer, tradisjonelle små trebåter, og husbåter er et fellestrekk i ulike innsjøer og elver i hele dalen. Indias grunnlov tillater ikke at folk fra andre områder enn Jammu og Kashmir kan kjøpe eiendom i delstaten. Som en konsekvens ble husbåter populært blant de som ikke var i stand til å kjøpe fast eiendom i dalen, og disse båtene har nå blitt en integrert del av den kashmirske livsstilen. Kawa, tradisjonell grønn te med krydder og mandel, drikkes gjennom hele dagen i det kjølige vinterklimaet i Kashmir. De fleste bygninger i dalen og Ladakh er laget av bartre og er påvirket av indisk, tibetansk og islamsk arkitektur.

Jammus Dograkultur og tradisjon er svært lik den man finner i nabodelstatene Punjab og Himachal Pradesh. Tradisjonelle punjabi-festivaler som Lohri og Vaisakhi feires med stor iver og entusiasme i hele regionen. Etter dograene utgjør gujarer den nest største etniske gruppen i Jammu. Et stort antall gujarer finnes også i Kashmir-dalen. Denne folkegruppen er kjent for sin semi-nomadiske livsstil. I likhet med gujarer er gaddier primært gjetere som stammer fra Chamba-regionen i Himachal Pradesh. Gaddier er generelt forbundet med følelsesladet musikk som spilles på fløyte. Bakkarwalaer, som finnes i både Jammu og Kashmir-dalen, er i sin helhet nomadefolk som går langs de himalayiske skråningene på leting etter beite for sine store flokker med geiter og sauer.

I 1970 etablerte delstatsforsamlingen i Jammu og Kashmir sitt eget utdanningsstyre og universitet. Utdanningen i delstaten er delt inn i nivåene grunnskole, mellomskole, videregående skole, høyskole og universitet. Jammu og Kashmir følger utdanningsmønsteret 10+2 for barn. Dette styres av Jammu and Kashmir State Board of School Education (forkortet til JKBOSE). Ulike private og offentlige skoler er godkjent av styret for å gi utdanning til studentene. Felles eksamener for hele delstaten avholdes i 8., 10. og 12. klasse (10+2). I tillegg finnes det ulike Kendriya Vidyalaya (drevet av den indiske regjeringen) og Indian Army-skoler som også formidler videregående utdanning. Disse skolene følger utdanningsmønsteret til Central Board of Secondary Education.

Kjente institusjoner for høyere utdanning eller forskning i Jammu og Kashmir inkluderer blant annet Sher-e-Kashmir Institute of Medical Sciences Soura Srinagar, National Institute of Technology Srinagar, Government College of Engineering and Technology of Jammu og Government Medical College of Jammu. Utdanning på universitetsnivå tilbys av University of Jammu, University of Kashmir, Sher-e-Kashmir University of Agricultural Sciences and Technology of Jammu, Sher-e-Kashmir University of Agricultural Sciences and Technology of Kashmir, Shri Mata Vaishno Devi University, Islamic University of Science & Technology og Baba Ghulam Shah Badhshah University.

• Victoria Schofield (2003). Kashmir in Conflict. I.B. Tauris. ISBN 1860648983. 
• Parvez Dewan (2006). Jammu, Kashmir, Ladakh - Jammu - Travel, Trekking Routes, Maps. Manas Publications. ISBN 9788170492153. 

• Offisielt nettsted  
• (en) Jammu and Kashmir (state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) (en)   Jammu og Kashmir hos Wikivoyage
• (en) Jammu og Kashmir på Open Directory Project
• (en) Jammu og Kashmirs turistdepartement Arkivert 17. februar 2010 hos Wayback Machine.
• (en) Uoffisiell nettside med mye informasjon Arkivert 29. januar 2009 hos Wayback Machine.
• (en) Kart over Jammu og Kashmir