Israel–Palestina-konflikten (2021)

Palestinere og israelere barket sammen for første gang den 6. mai. Disse ble oppløst av det israelske politiet, som arresterte minst sju personer.^[9] Videre sammenstøt tiltok i Al-Aqsa-Moskeen.

Det palestinske Røde Halvmåne-forbundet uttalte at 136 personer ble skadd i Jerusalem den natten, og den israelske regjeringen sa at seks politimenn hadde blitt såret i kampene. Videre kamper fant sted 8. mai, ifølge muslimsk kalender lailat al-qadr i de siste dager av ramadan. Om morgenen 9. mai stormet israelske styrker Al-Aqsa-moskeen, islams tredje helligste sted, og skadet hundrevis av troende. Palestinere kastet stein, fyrverkeri og andre gjenstander, mens israelsk politi skjøt sjokkgranater og gummikuler. Angrepet ble påfulgt av en marsj av israelske nasjonalister gjennom gamlebyen i Jerusalem.^{[trenger referanse]}

Minst 215 palestinere ble skadet, og 153 av dem innlagt på sykehus. Militante i Gaza skjøt raketter mot Israel i løpet av natten.^[10]

I løpet av ettermiddagen og kvelden den 10. mai brøt opptøyer ut i Lod. Jødiske boliger i byen ble angrepet, blant annet en skole og en synagoge. Israelske væpnede menn åpnet ild mot demonstrantene, og drepte én og fikk to såret. Omfattende protester og opptøyer eskalerte over hele Israel, spesielt i byer med en betydelig arabisk befolkning.

Ordføreren i Lod, Yair Revivo, oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å sette ut israelsk grensepoliti i byen, og mente at byen hadde «helt mistet kontrollen» og beskrev det som «nesten en borgerkrig.»^[11][12]

Hamas gav Israel et ultimatum om å trekke ut alle sikkerhetsstyrker fra Al-Aqsa-Moskeen og Sheikh Jarrah innen kl. 18:00 den 10. mai, og truet med å angripe dersom kravet ikke ble møtt. Minutter etter at fristen gikk ut skjøt Hamas over 150 raketter mot Israel.^[13]

Israel sendte deretter luftangrep mot Gazastripen^[14] hvor 32 palestinere ble drept, blant dem ti barn og 103 andre ble skadet. En Hamas-leder, identifisert som Mohammed Abdullah Fayyad, og to høyere ledere i Islamsk Jihad ble også drept. Et annen Hamas-medlem ble drept 11. mai.^[15]

11. mai sendte Hamas og islamsk jihad hundrevis av Qassam-raketter mot Ashdod og Ashkelon og drepte to mennesker og skadet over 90 andre. Hamas hevdet det sparket sin «største bombardement noensinne» skyte 137 raketter i fem minutter.^[16] En tredje israelsk kvinne fra Rishon LeZion ble også drept. Den 13-etasjers boligblokken Hanadi Gaza kollapset 11. mai etter å ha blitt truffet av et israelsk luftangrep. Hamas og Islamsk jihad svarte med å skyte 130 raketter fra Gazastripen mot Tel Aviv.^[17][18]

Den 12. mai ødela det israelske luftforsvaret flere politiinstallasjoner og sikkerhetsanlegg i hele Gazastripen; Hamas sa at dets politihovedkvarter var blant målene som ble ødelagt. Mer enn 850 raketter ble også avfyrt fra Gaza og inn i Israel. Ifølge den israelske hæren nådde minst 200 av disse fram, og landet inne på selve Gazastripen.^[19]

I løpet av de første tre dagene av luftangrep ble over 60 palestinere drept, fjorten av dem var barn, tre kvinner og fem bønder, og 320 andre ble skadet, ifølge Gazas helsedepartement. Flere av ofrene døde under angrep i boliger, gårdsbruk, sivile kjøretøy og på gatene.^[20]

15. mai bombet Israel en bygning (al-Jalaa-tårnet) som huser flere internasjonale medier, deriblant Al-Jazeera og Associated Press. Angrepet var varslet, og IDF hevdet at Hamas benyttet bygningen til militære angrep.^[21]

I løpet av krigen ble det skutt 4360 raketter fra Gazastripen mot Israel, hvorav 680 falt før de nådde israelsk territorium. Ifølge israelske myndigheter ødela det israelske flyvåpenet 100 kilometer av Hamas' undergrunnstunnel-infrastruktur, den såkalte "metroen". Hamas forsøkte minst tre ganger å infiltrere israelsk territorium, men ble slått tilbake før de krysset grensen.^[22]

Natt til 21. mai 2021 ble det våpenhvile. Da hadde rakettskytingen pågått i elleve dager. Antall døde var minst 243 i Gaza, av dem over 100 kvinner og barn, ifølge Hamas. I Israel var tolv mennesker døde, av dem to barn, ifølge israelske myndigheter.^[7]

I juni 2021 blusset konflikten opp igjen. Flere tusen jødiske nasjonalister marsjerte inn i Øst-Jerusalem, noen av dem sang «død over arabere» og «må landsbyen din brenne». Fra Gaza ble det reagert med å sende brannballonger. Israel svarte med flyangrep mot Gaza.^[23][8]

• Israel–Palestina-konflikten
• Midtøsten-konflikten

• (en) 2021 Israel–Palestine crisis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons