Homofili

Ordet «homofil» kan oversettes direkte til «samme-elsker». Det er et adjektiv, og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering. Ordet «homoseksuell» er synonymt med «homofil», men brukes oftere til å beskrive handlinger, mens «homofil» oftere brukes til å beskrive personer.

Homofile kvinner omtales også ofte som «lesbiske». Ordet stammer fra den greske øya Lesbos, hvor dikterinnen Sapfo, kjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Det kan som «homofil» brukes om seksuell orientering, historie eller selvidentifisering, men da kun når det gjelder kvinner.

I norsk dagligtale brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og «lesbe» (homofil kvinne). Betegnelsen «homse» er også navnet på et vesen i Tove Janssons mummitrollunivers. Ordet «homo» brukes hovedsakelig om homofile menn, men kan også omfatte kvinner, da som regel i samlebegreper som for eksempel «homobevegelsen».

Disse uttrykkene har tidligere vært, og er fremdeles i enkelte miljøer, brukt som skjellsord, men de homofile miljøene har i stor grad tatt dem til seg og ufarliggjort dem ved å bruke dem selv.

Ordet «skeiv» har i de senere tiårene blitt brukt for å omtale alle som ikke identifiserer seg som eksklusivt heterofile, på samme måten som ordet queer brukes på engelsk. «Skeiv» skal i denne betydning ha sin opprinnelse i at Det norske forbundet av 1948 (senere LLH) en tid holdt til på Venstres Hus. Uttrykket å møtes «på keiva» (som i venstrehendt = keivhendt) ble til «skeiv»,^{[1] [2]} og vi fikk en norsk betegnelse på homofile som spilte tilbake på de skeive/vridde/vrange/litt rare. Ikke så veldig ulikt det engelske queer (= merkelig).

«Skeiv» har ikke vært i utstrakt bruk som skjellsord i Norge, slik «queer» har vært brukt i engelskspråklige land før det ble adoptert av de «skeive» selv. I tillegg til «skeiv» som samlebetegnelse for ikke-heterofile, blir ordet brukt som norsk oversettelse av queer i queer theory/«skeiv teori». «Skeiv» teori er ikke ukontroversielt blant homofile. Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som en aforisme, for å søke bredere aksept, alminneliggjøre og dekke over de mer kontroversielle begrepene «homofil», «lesbisk» og «bifil».

I senere tid har uttrykkene menn som har sex med menn (MSM) og kvinner som har sex med kvinner (KSK) som samlebetegnelser om alle som har seksuelle relasjoner med det samme kjønn, uavhengig av om de selvidentifiserer seg som homofile eller bifile.

Ordet «homoseksuell» ble introdusert i Krafft-Ebings bok Psychopathia Sexualis^[3] fra 1886. Tidligere hadde man hatt begrepet Uranismus, introdusert i 1860-årene av en sakfører fra Hannover ved navn Karl Heinrich Ulrichs, som selv var homofil. Ulrichs mente at «uranisme» var et medfødt avvik, som skyldes at en kvinnelig sjel er fanget i en manns kropp, kalt en Urning. Homofile diktere i England tok til seg uttrykket og kalte seg Uranians.^[4] Den irske forfatteren Oscar Wilde, som midtveis i livet inngikk homofile forhold, sa om Uranian love (= «uranisk» kjærlighet): «Jeg synes den er nobel - noblere enn andre former [for kjærlighet].»^[5] Mannlige prostituerte kalte seg iblant for gay, inspirert av kvinnelige prostituerte, som dengang var kjent som gay ladies (= muntre damer).^[6] I dag er betegnelsen gay alminnelig brukt om homofile uten noen tilknytning til prostitusjon.

Første gang ordet «homoseksuell» stod på trykk i norsk skjønnlitteratur, var i 1924, i romanen Odd Lyng av kvenen Alf Martin Jæger (1895-1967) fra Alta.^[7][8] Men fenomenet homofili var allerede litterært behandlet, som i I skyggen av Karl Johan (føljetong i avisen Social-Demokraten før utgivelse i bokform) av Øvre Richter Frich i 1912, og i Drude Helmers egteskap av Ranka Knudsen i 1913. Frichs roman ble populær og kom i flere opplag. Temaet for begge bøker var homofile menn som giftet seg med kvinner, skildret fra kvinnenes synsvinkel. Ranka Knudsens roman er mer lavmælt enn førstnevnte, men begge er gode tidsbilder og skildringer av homofiles vilkår i starten av 1900-tallets Norge.^[9]

De fleste samfunn er i dag heteronormative, det vil si at de baserer seg på antagelsen om at alle mennesker er heterofile. I disse samfunnene er det sosialt og juridisk vanskelig eller umulig for personer av samme kjønn å inngå åpne forhold til hverandre, og det er derfor vanlig for homofile personer å gifte seg og få barn med personer av motsatt kjønn for å skjule sin orientering. I homonormative samfunn skjer det motsatte, at personer med hovedsakelig heterofil orientering likevel deltar i homoseksuelle forhold. En ekstrem versjon av dette forekommer i fengsler og andre situasjoner der individer kun møter andre av samme kjønn over lengre tidsperioder (se Situasjonsbetinget seksuell atferd).

Samfunnets holdninger til likekjønnede forhold, reflektert i holdningene til befolkningen, staten og religiøse institusjoner, har variert gjennom tidene og fra sted til sted. Holdningene har variert fra en forventning og et krav om at alle menn skal delta i samkjønnede forhold, gjennom full integrasjon, aksept, et syn om at homofili er en mindre synd, og kraftig fordømmelse, til dødsstraff.

De fleste nasjoner legger ikke noe hinder for frivillig seksuelt samkvem mellom individer som ikke er i slekt, og som er over den seksuelle lavalderen, men noen gir identiske rettigheter, beskyttelse og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par. Noen nasjoner krever at alle individer begrenser seg til heterofile forhold, hvilket vil si at homofili er ulovlig noen steder. De som bryter disse lovene står i noen fundamentalistiske muslimske områder som Iran og deler av Nigeria i fare for å få dødsstraff, selv om det ofte er stor forskjell på offisielle prinsipper og håndhevingen av disse.

Napoleon avkriminaliserte homofili i sitt lovverk av 1804. Året før hadde han solgt Louisiana til USA, men likevel fikk man i New Orleans slang-uttrykket to follow the Napoleonic code for «å være homofil».^[10]

I Norge straffet en kristenrett fra 1268 med landsforvisning og formuesinndragelse menn som hadde kjønnslig samvær «med annet levende enn kvinner», men dette var maksimumsstraffen. I 1528 ble bonden Gunnar Ramstad i Nittedal idømt en større bot for «kjetteri» med Per Slåtten. Pers bot var mindre. Det er ukjent om dette var alt de eide, og om de ble landsforvist i tillegg. Etter reformasjonen ble straffen for homofili skjerpet til dødsstraff. I 1687 sier Christian Vs Norske Lov at «Omgængelse, som er mod Naturen, straffes med Bål og Brand». Men ingen slik straff ble eksekvert. Tvert om er homofili nærmest fraværende i norske, svenske og danske tingbøker og rettsreferater. Aron Åsulsen ble i Kragerø i 1693 dømt til pisking, brennmerking og bortvisning fra byen for homofili, eller «dend sÿnd som icke burde nefnes». Absalon Pederssøn Beyer omtaler i sin dagbok fra 1560-årene to saker om «bestialitet» (omgang med dyr) i Bergen, men ingen om homofili. I Danmark reiste fogden en sak i 1636/37, men tiltalte ble frikjent av mangel på lovlig bevis. En sak kunne ikke påtales uten at fogden fikk kjennskap til den, og deretter måtte det foreligge enten tilståelse eller minst to vitner. Hvis retten ikke godtok et vitnemål om en kriminell handling, måtte det underkjente vitnet regne med samme straff som den anklagede ville ha lidd, hvis vitneprovet var blitt trodd. Vitner i saker om homofili var vanskelige å skaffe, slik at det ble stor avstand mellom gjeldende lov og rettspraksis.^[11]

Menn som har sex med menn, oppnår seksuell nytelse på en rekke forskjellige måter. Disse kan deles inn i fire kategorier: gjensidig masturbasjon, full kropp (inkludert penetrering mellom partnerens sammenstilte lår), oral-genital og anal sex. Gjensidig masturbasjon, penetrering mellom partnerens lår, og stimulering med munnen er de mest vanlige seksuelle praksisene, i den rekkefølgen. I Storbritannia ble det i slutten av 1960-årene antatt at ikke mer enn 15 % av menn som har sex med menn, hadde analsex, et antall som sannsynligvis var likt eller lavere enn antallet heterofile par som praktiserte samme teknikk.^[12]

Blant kvinner som har sex med kvinner, er tingene noe mer diffuse, siden det har vært gjort relativt lite forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Mengden forskning på emnet er voksende, og denne forskningen har ført med seg debatt angående kvinners seksualliv, og en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og avkreftelse av negative seksuelle stereotyper. Ett eksempel på sistnevnte er «lesbisk sengedød» (fra engelske «lesbian bed death»), et begrep oppfunnet av sexforskeren Pepper Schwartz for å beskrive det antatt uunngåelige svinnet av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold. Denne idéen forkastes av mange lesber, som peker på at lidenskap har en tendens til å minke i nesten hvilket som helst forhold, og at mange lesbiske par melder om gode og tilfredsstillende sexliv. Seksuell aktivitet mellom kvinner er like variert som sex mellom kvinner og menn, eller mellom menn. Noen kvinner i likekjønnede forhold identifiserer seg ikke som lesbiske, men som bifile.

Senere kulturelle endringer i vestlige samfunn har tillatt lesber å uttrykke seksualiteten sin friere enn det tidligere var mulig, noe som har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur. Det amerikanske Government's National Center for Health Research publiserte i 2002 en rapport med tittelen Sexual Behavior and Selected Health Measures: Men and Women 15-44 Years of Age, United States, 2002 (Seksuell oppførsel og utvalgte helsetiltak: Menn og kvinner i aldersgruppen 15–44 år). Resultatene tydet på at 11 % av kvinnene i undersøkelsen hadde hatt en seksuell opplevelse med en annen kvinne, og 4,4 % hadde hatt det i løpet av det siste året.

Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkalt komme ut-prosess på et eller annet tidspunkt av livet. Som regel blir denne prosessen beskrevet som to faser:

1. Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for likekjønnede forhold, ofte beskrevet som den interne fasen.
2. Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger.

Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14-16-årsalderen.^[13] Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfeller selvmord. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende. Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende.^[13]

Danmark var i 1989 det første land i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn.^[14] Nederland var i 2001 det første landet som innførte likekjønnet ekteskap. Senere er dette blitt tillatt også i Belgia, Spania, Sør-Afrika, Canada, Norge, Sverige, Argentina, Island, Portugal, Danmark, samt i flere delstater i USA og Mexico.

Mauritania, Sudan, Somalia, Jemen, Saudi-Arabia, Iran, Afghanistan og de nordlige delstatene i Nigeria praktiserer dødsstraff for seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn.

Seksuelle forbindelser mellom personer av samme kjønn er kjent og beskrevet i mange deler av verden opp igjennom historien. Det er kanskje mest omtalt i litteratur fra antikkens Hellas, men er også kjent fra enkelte afrikanske stammesamfunn, fra Øst-Asia, Melanesia, og noen steder i Arabia og Orienten, for eksempel Afghanistan. Mange steder har det vært akseptert og endatil oppmuntret.

Homofilt samliv mellom menn var straffbart i Norge frem til 1972,^[15] og homofilt samliv er fremdeles forbudt i mange land,^[16] særlig de islamske. Iran er et eksempel på et land som mer eller mindre systematisk henretter mennesker for homofil adferd.^[17]

Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt entydig fordømt av de fleste innen jødedommen, kristendommen og islam. I Bibelen finner man en rekke omtaler av homoerotisk atferd, ^{[18] [19] [20] [21] [22]} og den tradisjonelle tolkningen vektlegger at de fleste tekstene er negative til en slik atferd. Dette synet utfordres stadig og det foregår en større debatt omkring tekstene og deres betydning i dag.^[23] Kristne som er negative til homofil praksis begrunner sitt syn med at Bibelens tekster er tydelig i sin avvisning av homofil praksis.^[24] Imidlertid finnes det også teologer som ikke regner homofilt samliv som synd, og som argumenterer for at homofilt samliv lar seg forsvare med kristen tro og verdier.^[25]

Også flere andre religioner inntar en negativ stilling til homofili og homofil praksis.

Den norske ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009 likestiller homofile og heterofile par, dvs. den nye ekteskapsloven diskriminerer ikke mellom såkalte likekjønnede og ulikekjønnede ekteskap. For Den norske kirke og andre trosamfunn betyr det at de har rett til å vie likekjønnede par, men ikke plikt. I lovbehandlingen ble det presisert at for Den norske kirke er det bare vigsel foretatt med hjemmel i kirkens liturgi, som er gyldig.^[26] Prester eller vigslere har fått reservasjonsrett mot å utføre slike vigsler, i likhet med reservasjonsretten mot å vigsle skilte brudefolk.^[27]

I Norge ble det lov for homofile å adoptere barn^[28] og for lesbiske å få assistert befruktning i 2009 etter forandringer i ekteskapsloven.^[29] Mange har argumentert for og mot at homofile og lesbiske skal kunne gjøre dette. En har for eksempel argumentert med at lesbiske skaper mindre stabile forhold for barn, fordi de skiller seg veldig mye mer enn hetrofile par, mens mannlige homofile skiller seg enda mindre enn de to andre.^[30]

Forskning har vist at lesbiske og homofile foreldre er like dyktige som heterofile foreldre. Barna deres er like mentalt sunne og veltilpassede som barn oppdratt av heterofile foreldre.^[31][32] Ifølge vitenskapelige litteraturgjennomganger er det ingen bevis for det motsatte.^{[33][34][35][36]}

I USA rapporterte FBI at 20,4 % av hatkriminaliteten som ble rapportert til politiet i 2011, var basert på seksuell legning.^[37] Drapet på Matthew Shepard, en homofil student i 1998, er eksempel på slik hatkriminalitet i USA. LHBT-personer, spesielt lesbiske kvinner, kan bli ofre for «korrigerende voldtekt», et seksuelt overgrep med hensikt å gjøre kvinnen heterofil. I visse deler av verden er LHBT-personer også i fare for «æresdrap», utført av deres familier eller slektninger.^[38][39][40]

Flere forskere som studerer den sosiale oppbygningen av samkjønnede forhold, mener at konseptet homofili kan beskrives bedre som flere forskjellige «homofilier». Organiseringen av disse forholdene foregår og har foregått på ulike måter, som av sosialantropologen Stephen O. Murray grupperes i tre forskjellige kategorier:

• Egalitære (likeverdige) forhold, der aldersforholdet mellom partnerne er irrelevant, og begge spiller en sosialt akseptert kjønnsrolle for sitt eget kjønn. Denne formen er vanligst i vestlige samfunn.
• Kjønnsstrukturerte forhold, der partnerne spiller forskjellige kjønnsroller. Denne formen eksemplifiseres med tradisjonelle forhold mellom menn i middelhavslandene, Midtøsten, Sentral-Asia og Sør-Asia, og «two-spirit»-tradisjonene man finner i en del innfødte kulturer. I vestlige kulturer representeres denne formen hovedsakelig ved «butch/femme»-forhold.
• Aldersstrukturerte forhold, der den ene partneren er betydelig, ofte minst en generasjon, eldre enn den andre. Eksempler på dette er pederasti i antikkens Hellas, eller forholdene mellom yngre Samurai og de mer erfarne krigerne, og sørkinesiske tradisjoner der voksne menn gifter seg med unge gutter.

Både kjønns- og aldersstrukturerte former involverer ofte at den ene partneren tar en «aktiv», og den andre en «passiv» rolle. Mellom menn er den passive partneren som regel mottaker av sæd, enten ved å utføre oralsex eller ved å motta analsex. Dette oppfattes ofte som en vektlegging av den aktive partnerens seksuelle nytelse, noe som ikke alltid er tilfelle. For eksempel i kjønnsstrukturert kvinnelig homofili i Thailand, vil den aktive partneren vektlegge den passive partnerens nytelse, og vil ofte nekte den passive partneren å tilfredsstille seg.

Som regel dominerer en av disse tre formene i et gitt samfunn, men en viss sameksistens er vanlig. I antikkens Hellas sameksisterte egalitære forhold med pederasti, og både homofil og heterofil fascinasjon for ungdommer kan finnes i dagens samfunn. I vestlige land øker andelen av egalitære homofile forhold, mens andelene av kjønnstrukturerte og aldersstrukturerte forhold synker. På grunn av vestlig kulturdominans sprer dette mønsteret seg også til andre kulturer, men det finnes fremdeles klare forskjeller mellom de forskjellige kulturene.

Det har vært gjort mange forsøk på å anslå hvor stor del av befolkningen som er homofile. Dette er problematisk, siden definisjonene av seksuell orientering ikke er entydige, og undersøkelsesmetodene varierer sterkt. Dette vises tydelig i resultatene, som i sitt anslag av andelen av befolkningen som hovedsakelig tiltrekkes av sitt eget kjønn, varierer fra <1 % til 10 %.^[41][42][43] I noen av undersøkelsene antas det en viss underrapportering grunnet emnets svært personlige natur, samt at homofili i de fleste samfunn bærer et sosialt stigma, og noen steder er straffbart.

I en studie fra desember 2013, "The Dubious Assessment of Gay, Lesbian, and Bisexual Adolescents of Add Health"^[44], vises det til funn fra langtidsstudien "Add Health" som blant annet tok for seg seksuell legning blant unge mennesker. Etter den første undersøkelsen, kalt "Wave 1", fant en overraskende nok at så mange som 5-7 % av amerikansk ungdom rapporterte at de anså seg selv som homo- eller biseksuelle. Ved senere oppfølginger rapporterte det samme utvalget, nå unge voksne, en nedgang på 70 %. Årsaken ble oppgitt til å være først og fremst ungdoms uklare oppfatning av hva homofili er, samt en ikke ubetydelig andel hvor det ble oppgitt tiltrekning til det samme kjønn, på tross av at dette ikke var tilfelle.

Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. I Encyclopædia Britannica er det skrevet en lengre drøftelse om saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen. American Academy of Pediatrics har uttalt at det er sannsynlig at flere forskjellige årsaker har noe å si for hva slags seksuell orientering man har.^[45]

Teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet En senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning i fosterlivet bestemmer om et foster vil utvikle mannlige eller kvinnelige karakteristika, er det sannsynlig at den samme påvirkningen, sammen med en genetisk faktor, bestemmer seksuell orientering. Tvillingstudier gir sterk støtte til denne teorien, ved at eneggede tvillinger, som deler 100 % av sitt genetiske materiale, svært ofte har samme orientering. Toeggede tvillinger, som med søsken født på forskjellig tid, deler bare omtrent 50 % av sitt genetiske materiale, og har i mye større grad forskjellige orienteringer. ^{[46] [47] [48]} Hos et foster som er genetisk disponert for homofili, vil kjønnshormoner fra moren og i mindre grad fra fosterets egne kjønnskjertler, utløse dette genet. ^{[49] [50]} På den annen side er det verdt å merke seg at tvillingene også sannsynligvis er preget av svært like sosiale omgivelser. Disse studiene er kontroversielle fordi eneggede tvillinger ikke bare deler det genetiske materialet, men også i stor grad de sosiale påvirkningsmekanismer. .^[51]

Fysiologiske forskjeller hos homofile Noen senere studier har sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre enn mann har, og sannsynligheten for at han er homofil. Resultatene tyder på at for hver eldre bror en mann har, øker sannsynligheten hans for å være homofil med 33 %. Dette er tilsynelatende en vilkårlig sammenkobling, men teorien har fått betydelig støtte de siste årene, og er kjent som fraternal birth order effect (engelsk «broderlig fødselsrekkefølge-effekten») .^[52] En mulig årsak for effekten kommer av hormonelle forandringer hos moren, og er per i dag den sterkeste kjente determinanten for menns seksuelle orientering. Det har ikke vært observert tilsvarende effekter for kvinner.

Homofil oppførsel hos dyr

Homofil oppførsel er vanlig i dyreriket^[53], spesielt hos arter nærme mennesket i evolusjonsskalaen, slik som menneskeaper. Janet Mann, professor ved Georgetown University, har spesifikt teoretisert at homofili, i hvert fall hos delfiner, er en evolusjonistisk fordel som minsker aggresjon mellom hann-individer av arten.^[54]

• Hann-pingviner har blitt observert i å danne livslange par, bygge reder sammen, og bruke en stein som erstatning for egg under rugingen. I 2004 erstattet dyrepasserne i Central Park Zoo et hann-pingvinpars stein med et befruktet egg, som paret oppfostret som sitt eget avkom.^[55] Tyske og Japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved Kelly Tarlton's Aquarium i Auckland, New Zealand.^[56]

• «Flørting», bestigning og anal penetrering mellom okser er vanlig hos Amerikansk bison.^[57]

• Homofili hos hannsau (sett hos 6-10 % av værer) er assosiert med variasjoner i distribusjon av hjernemasse og kjemisk aktivitet.^[58]

Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.^[59]

Et menneskes seksualitet anses for å være noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter.

Homofile har i dag samme diskrimineringsvern som andre norske borgere. Det er dermed forbudt å diskriminere noen på grunn av homofil legning for eksempel ved utleie av leilighet, ansettelse eller i døra til et utested ((arbeidsmiljøloven § 13-1) og på boligmarkedet husleieloven § 1-8 annet ledd, borettslagsloven § 1-5 nr. 2 og eierseksjonsloven § 3a annet ledd). Den som utsetter noen for vold eller trakassering vil få strengere straff dersom det bevises at årsaken var vedkommendes homofile legning. Trossamfunn kan nekte å ansette homofile i enkelt stillinger. Ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget, og avløste partnerskapsloven 1. januar 2009. Homofile ektefeller kan nå søke om adopsjon, og lesbiske ektepar kan få gjennomført assistert befruktning i Norge. Den moren som ikke er biologisk mor, må søke om medmorskap og får (når dette er godkjent) likeverdige juridiske rettigheter som den biologiske moren, fastslår barnelovens § 4a. Før den nye ekteskapsloven var på plass, kunne homofile inngå partnerskap. De som er registrert i et partnerskap kan nå velge å bli gift i stede eller holde situasjonen uendret. Man kan ikke inngå nye partnerskap. Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt med ekteskap. Registrerte partnere arver hverandre og har det samme ansvar for hverandre som ektefeller, men de kan ikke søke om godkjenning som adoptivforeldre sammen, og dersom den ene av dem får et biologisk barn, må den andre adoptere barnet for at de begge skal bli juridiske foreldre.

I 2017 vedtok Den norske kirke en ny vigselsliturgi som lar to personer av samme kjønn gifte seg i kirken.^[60]

 Gulatingslova (kapittel 32)

Um to karmenn blandar seg med kvarandre, og ver sannskyldige i det, då er dei begge ubotamenn. Men um dei nektar og likevel går ord um det i bygdi, då skal dei nekta med jarnburd. Vert dei sannsaka, eig kongen helvti av godset deira, men biskopen eig helvti.^[61] 

Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før 1800-tallet. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger. Det refereres også til homofili i skaldekvad, sagaer og norrøn mytologi, og da brukes gjerne begrepet ergi, som betyr «umandig».

Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på 1100-tallet. Gulatingsloven bestemte seksuell omgang mellom menn medførte ubotamål om de ble kjent skyldige, det vil si det var en forbrytelse som gjorde dem fredløse. Dersom de nektet og det likevel gikk rykte i bygda, kunne de bevise sin uskyld med jernbyrd.^[61] Straffen var tap av formue eller lands­for­visning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etter reformasjonen i Norge i 1537 ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi Bibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». Med Christian Vs Norske Lov fra 1687, som delvis bygger på Mosebøkene, ble det innført dødsstraff for praktisering av homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.^[62]

Ettersom mannlig homofili var forbudt i Norge frem til 1972, og sosialt uakseptert enda lenger, har mange som i dag lever homofilt tidligere vært gift med en av motsatt kjønn. Straffeloven av 1902 opprettholdt straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972.

I praksis innebar dette i hovedsak en avkriminalisering av mannlig homoseksualitet i Norge allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Norge hadde få straffesaker sammenliknet med andre land. Slik sett er de homofiles historie i Norge mindre dyster: Homofobien har her vært mindre brutal og mer diskret, men kanskje like effektiv?^[63]

I enkelte norske miljøer med sterke religiøse føringer eller med røtter i andre kulturer er det fremdeles så liten aksept for homofili at mange gifter seg med en av motsatt kjønn og forsøker å leve heterofilt. Dermed har mange homofile barn fra tidligere eller nåværende heterofile forhold. De siste årene har flere og flere homofile fått barn ved hjelp av sæddonasjon (kvinner) eller eggdonasjon og surrogat (menn). Det er gjort svært mye forskning om barn i homofile familier rundt om i verden, og ingen undersøkelser tyder på at disse barna har det dårligere eller bedre enn andre barn, hverken hjemme eller ute. Forskningen er imidlertid nesten uten unntak kvalitativ, det vil si at forskerne har studert få tilfeller, og at det ikke er benyttet tilfeldig utvalg. En del mener derfor at denne forskningen er verdiløs.

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. De har lokallag over hele landet som arrangerer sosiale aktiviteter og driver grupper av for eksempel fjellklatrere, fotballspillere, dansere, foreldre eller kunstinteresserte og arbeider politisk i sine nærmiljøer. Flere av lokallagene har dessuten egne grupper for homofile med innvandrerbakgrunn, Skeiv Verden. På landsbasis har organisasjonen prosjekter for å sikre homofiles rettigheter innenfor helsevesenet, i idretten og i møte med politiet, og en juridisk rådgiver som gir råd til homofile som er utsatt for diskriminiering eller har andre juridiske spørsmål.

Ungdomsorganisasjonen Skeiv Ungdom arbeider på samme måte lokalt ovenfor ungdom, og driver i tillegg ungdomstelefonen, der unge svarer både unge og gamle på spørsmål om homofili.

Foreningen for Partnerskapsbarn arbeider for at barn født inn i homofile forhold skal få de samme rettighetene som barn som har blitt til på samme måte, men som fødes inn i heterofile ekteskap.

Den norske kirke er delt i spørsmålet om å ansette homofile prester. Kirkemøtet og flertallet av biskoper er imot likekjønnede ekteskap, men enkelte prester og biskoper har uttalt at de stiller seg positive.

Norge regnes internasjonalt for å være et liberalt land hva holdninger til homofile angår. Likevel opplever mange homofile trakassering og vold. En undersøkelse publisert av NOVA 13. september 2007 der 11 500 ungdommer i ungdoms- og videregående skole i Oslo ble spurt, viste at homofile og bifile gutter og jenter er overrepresentert på trakasserings- og voldsstatistikken. Der en og to prosent av hhv. heterofile jenter og gutter opplevde mobbing i hverdagen, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. fem og 23 %. Videre viste rapporten at der 15 og 36 % av heterofile jenter og gutter hadde opplevd trusler om vold, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. en tredjedel og halvparten. Tallene for vold så alvorlig at den rammede har måttet oppsøke legehjelp, viser at hhv. 40 % og 18 % homofile og bifile gutter og jenter har opplevd dette, mot hhv. 13 % og 5 % for heterofile. Undersøkelsen viser også at mobbingen, truslene og volden hovedsakelig utøves av jevnaldrende og familie.^[64]

• Bifili
• Heterofili
• Metroseksuell
• Heteronormativitet
• Homofobi
• Homoikon
• Likekjønnet ekteskap
• Registrert partnerskap

• (en) Homosexuality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Homosexuality – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) LLH – Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring
• (no) Skeiv Ungdom – LLHs selvstendige ungdomsorganisasjon
• (no) – Foreningen for partnerskapsbarn
• (no) Gaysir
• (no) Arbeiderpartiets homonettverk Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
• (en) Androphile Gay History Project Arkivert 7. august 2020 hos Wayback Machine.
• (no) Nettstedet Homofili og kristen tro
• (en) Diskusjon: What percentage of the population is gay?
• (no) Blikk
• (sv) Oppslagsordet «homosexualitet» i den svenske Nordisk Familjebok fra begynnelsen av 1900-tallet (på svensk)
• (no) Marna Eide som NRK P1s lunsjgjest: «Hvordan er det å være homofil i ulike land?» (9. juni 2008, NRK Østlandssendingen)
• (no) Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842, artikkel hos Norgeshistorie.no
• (no) Homobevegelsen i Noreg, artikkel hos Store norske leksikon