Hiragana (平仮名) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.[1][2] Hver kana representerer en stavelse. Det er enten en vokal (som for eksempel en A ()) eller en konsonant etterfulgt av en vokal (som for eksempel Ka ()). Eneste unntak er N ().[1][2]

Hiragana brukes i ord det ikke finnes kanji for, ord forfatteren ikke kjenner kanjitegnet for, eller i situasjoner der bruk av kanji blir for formelt.[3] Dessuten brukes hiragana for å danne endelser på verb og adjektiv. Også partiklene i språket blir skrevet med hiragana.[3]

Tegnene

rediger

Det finnes 46 grunntegn i hiragana-systemet[4] (48 med ゐ (wi) og ゑ (we), som ikke er i bruk mer).[2] Det finnes flere måter å stave japanske tegn med latinske bokstaver, men Hepburn-systemet er det vanligste.[5][6]

vokaler yōon (diftonger)
a i u e o (ya) (yu) (yo)
ka ki ku ke ko きゃ kya きゅ kyu きょ kyo
sa shi su se so しゃ sha しゅ shu しょ sho
ta chi tsu te to ちゃ cha ちゅ chu ちょ cho
na ni nu ne no にゃ nya にゅ nyu にょ nyo
ha hi fu he ho ひゃ hya ひゅ hyu ひょ hyo
ma mi mu me mo みゃ mya みゅ myu みょ myo
ya yu yo
ra ri ru re ro りゃ rya りゅ ryu りょ ryo
 wa  wi  we  wo
n
ga gi gu ge go ぎゃ gya ぎゅ gyu ぎょ gyo
za ji zu ze zo じゃ ja じゅ ju じょ jo
da (ji) (zu) de do ぢゃ (ja) ぢゅ (ju) ぢょ (jo)
ba bi bu be bo びゃ bya びゅ byu びょ byo
pa pi pu pe po ぴゃ pya ぴゅ pyu ぴょ pyo

Referanser

rediger
  1. ^ a b ��大辞林 特別ページ 日本語の世界3 平仮名». daijirin.dual-d.net. Besøkt 3. april 2017. 
  2. ^ a b c Bowring, Richard John; Laurie, Haruko Uryu (18. mars 2004). An Introduction to Modern Japanese: Volume 1, Grammar Lessons (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521548878. 
  3. ^ a b Liu, Xuexin (2009). Japanese Simplification of Chinese Characters in Perspective. Southeast Review of Asian Studies. s. 31. 
  4. ^ «Hiragana | Characters | Japanese-Lesson.com». www.japanese-lesson.com (på engelsk). Besøkt 3. april 2017. 
  5. ^ «ヘボンしきローマじつづり【ヘボン式ローマ字綴り】 の意味とは - Yahoo!辞書». 10. september 2012. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 3. april 2017. 
  6. ^ Carr, Denzel (1. januar 1939). «The New Official Romanization of Japanese». Journal of the American Oriental Society. 1. 59: 99–102. doi:10.2307/593948. Besøkt 3. april 2017.