Guyana

Navnet Guyana kommer fra Guiana, som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. Ifølge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr «vannenes land».^[2]

Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2772 moh.). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på 747 884.^[4]

89,1 % av befolkningen bor i kystområdene (2012). Innlandsbefolkningen økte fra 6,6 % i 1980 til 10,9 % i 2012.^[5] Hovedstaden Georgetown har 118 363 innbyggere (2012), med 24 849 i bykjernen og 93 514 i forstedene.^[6]

Hoveddelen av befolkningen stammer fra ulike deler av verden og mange er etterkommere etter slaver og kontraktsarbeidere. Ved folketellingen i 2012 oppga 39,8 % av befolkningen at de hadde øst-indisk opphav, en andel som falt fra 51,9 % i 1980.^[7] 29,3 % hadde afrikansk opphav. 20 % oppga blandet opphav, en kategori som hadde økt fra 11,2 % i 1980. Andelen som rapporterte å ha indiansk opphav steg fra 5,3 % i 1980 til 10,5 % i 2012.^[7]

Over 60 % av befolkningen er kristne, fordelt på ulike kirkesamfunn. Pinsebevegelsen har vokst kraftig og ved folketellingen i 2012 var 22,8 % av befolkningen pinsevenner.^[8] I 2012 tilhørte 7,1 % den katolske kirke, 5,4 % var sjuendedagsadventister, 5,2 % var anglikanere og 1,4 % var metodister. Andre kristne utgjorde 20,7 % av befolkningen. 1,3 % var Jehovas vitner. En firedel av befolkningen, 24,8 %, var hinduer, mens 6,8 % tilhørte islam. Ved folketellingen i 2012 oppga 3,1 % at de ikke tilhørte noen religiøs retning.^[8]

Engelsk er administrasjons-, undervisnings- og hovedspråk.

Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland, Storbritannia og Frankrike i 1815. Landet som i dag er Guyana gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana, mens de andre delene ble kjent som Nederlandsk Guyana (i dag Surinam) og Fransk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone, Janet Jagan, overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da Bharrat Jagdeo tok over. I desember 2011 ble Donald Ramotar innsatt som president.^[9] Tidligere offiser David Granger tok over som president i 2015.^[10]

Guyana er et representativt demokrati og republikk med semipresidentsystem. Presidenten er regjeringssjef. Den utøvende makt utøves av regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og nasjonalforsamling. Landet har flerpartisystem.

Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet var politikken i landet dominert av People's National Congress.

I 1992 ble det første «frie og rettferdige»^{[trenger referanse]} valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, Jimmy Carter og People's Progressive Party hadde makten fram til 2015, hvor en koalisjon med blant andre elementer fra People's National Congress tok over under president Granger. I 2018 tapte Granger et mistillitsvotum i parlamentet,^[11] og skrev til slutt ut nyvalg i mars 2020. Dette nyvalget ga fortsatt uklart resultat, og flere valgobservatører nektet å godkjenne resultatet.^[12]

Guyana er inndelt i ti administrative regioner:

Kilde: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.^[13][14]

Landets forsvarsstyrke, Guyana Defence Force, ble etablert i 1965. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.^[15]

Guyana Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et flykorps. Hærstyrkene består av to infanteribataljoner, en støttebataljon, en ingeniørbataljon, et artillerikompani og en spesialstyrke. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 3 428 mann (2010).^[16]

Guyana har livstidstraff i fengsel for homofili.^[17]

Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.^{[trenger referanse]}

De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.

De viktigste idrettene i Guyana er cricket (Guyana er en del av det Vestindiske cricketlandslaget), softball cricket (strandcricket) og fotball. Mindre idretter omfatter nettball, rounders, tennis, basketball, bordtennis, boksing, squash, rugby og flere andre.

Guyana var vertskap for flere kamper under Verdensmesterskapet i cricket i 2007. Den nye Providence Stadium med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.

I internasjonal fotball er Guyana medlem i CONCACAF.