Gullrush

Gullrush (fra engelsk gold + rush)^[1][2] er en betegnelse for voldsom tilstrømning av gullgravere til et bestemt område med nyoppdagede og drivverdige forekomster av gull eller andre edle mineraler. Åtte gullrush fant sted i løpet av 1800-tallet, i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, New Zealand, Sør-Afrika og USA, men tidvis også tidligere, som det kortvarige gullrushet til Wicklowfjellene i Irland i 1795.^[3] Et karakteristisk trekk ved gullrush er forestillingen at hvem som helst kunne finne store mengder gull, og en enkeltperson kunne bli rik over natten, som uttrykt i den amerikanske California-drommen, som ble umiddelbart forbundet med funn av gull i 1848.^[4]

Mens gullgruvedrift i seg selv viste seg å være lite lønnsomt for de fleste som gravde etter det og gruveeiere, tjente noen mennesker store formuer, og kjøpmenn og transportanlegg tjente store penger. Den resulterende økningen i verdens gullforsyning stimulerte global handel og investeringer. Historikere har skrevet mye om massemigrasjon, handel, kolonisering og miljøhistorie knyttet til gullrushet.^[5]

Gullrushet bidro til å stimulere bølger av immigrasjon som ofte førte til permanent bosetting i nye regioner. Aktiviteter som ble drevet av gullrushet definerte også viktige aspekter ved kulturen til de australske og nordamerikanske grensene. I en tid da verdens pengemengde var basert på gull, ga det nyutvunnede gullet økonomisk stimulans langt utenfor gullfeltene, og ble matet inn i lokale og bredere økonomiske ekspansjonene.

Gullrushet var et tema som har inspirerte mange TV-serier og bøker i henhold at det i sin tid var et veldig viktig tema på den tiden. En av disse var Jack Londons Call of the Wild (norsk utgave Når villdyret våkner) i 1903 som ble en stor suksess.^[6] Men gullrush har oppstått også tidligere i historien, eksempelvis så tidlig som i antikkens Hellas, hvis gullutvinning ble beskrevet av Diodorus Siculus^[7][8] og Plinius den eldre,^[9][10] og fantes sannsynligvis lenger tilbake i tid.