Grevefeiden

Bakgrunnen for feiden var kong Frederik Is død 10. april 1533. Han hadde kommet til makten i 1523 etter at kong Christian II ble betegnet som tyrannisk, og avsatt. En av Frederiks første kongegjerninger var å kaste Christian II i fengsel, der han fortsatt satt da Frederik døde. Kong Frederiks tid på tronen i Danmark og Norge hadde også vært så kort at hans slekts fortsatte rett til tronen ikke var alminnelig akseptert. Tvert imot var det store deler av både den danske og norske befolkning som ønsket seg Christian II tilbake.

I tillegg var Frederiks sønn og naturlige arving, hertug Christian, den senere kong Christian III, en svoren lutheraner, og hele den danske geistlighet var derfor mot hans overtakelse av tronen. De flokket seg i stedet om hertug Christians mindreårige halvbror, prins Hans, som kandidat til tronen.

Men utenrikspolitikk spilte også en betydelig rolle i konflikten. Hansabyen Lübeck ønsket å bryte den allianse som hadde oppstått mellom Danmark og de rike handelsbyene i Nederlandene. Dette forsøkte de å oppnå ved å støtte grev Christoffer av Oldenborg, som gjorde krav på den danske trone i navnet til den fengslede Christian II. Det er tittelen til grev Christoffer av Oldenburg som er opphavet til navnet, «grevefeiden».

Striden oppsto da det danske riksrådet ikke klarte å bli enig om hertug Christian eller prins Hans skulle velges til konge av, og det endelig kongevalget ble derfor utsatt til 1534. Det oppsto et interregnum i de to landene.

I 1534 gikk imidlertid hertug Christian til aksjon sammen med sin fars hærfører, Johan Rantzau. Først skaffet de seg kontroll i Jylland og på Fyn, og brente blant annet Aalborg ned til grunnen. Allerede i 1535 var det bare noen få byer som ennå ikke var undertvunget. I løpet av 1536 fikk Christian kontroll over hele landet.

På grunn av bruken av tyske leiesoldater i feiden sto det dårlig til med økonomien hos alle parter i etterkant av krigen. Reformasjonen var en heldig anledning til å kompensere for dette både i Danmark-Norge og i Sverige. Blant videre økonomiske følger av krigen er svenskenes økte kontroll over egen handel. Hanseatenes posisjon i Østersjøen ble dermed underminert.

Geopolitiske konsekvenser av feiden var at Danmark innlemmet Norge som lydrike, i stedet for likeverdig kongedømme som var forutsetningen for Kalmarunionen. I denne prosessen ble så de gamle norske skattlandene Færøyene, Island og Grønland lagt direkte under Danmark, i stedet for å beholde disse riksdelene som en del av Norge. Den katolske geistligheten i Norge, som hovedsakelig var norsk, ble erstattet av prester under danskekongens organisasjon og kontroll.

Derved var det lagt til rette for reformasjonen i Norden.

• Alex Wittendorff: "På Guds og Herskabs nåde" (Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 7: 1500-1600); København 1989; ISBN 87-89068-09-2

• Grevens Fejde 1534-36 Danmarkshistorien