Gao Xingjian
Gao Xingjian (kinesisk: 高行健, pinyin: Gāo Xíngjiàn, født 4. januar 1940 i Ganzhou i provinsen Jiangxi i Kina) er en kinesisk forfatter og oversetter. Han emigrerte til Frankrike i 1987, og ble innvilget fransk statsborgerskap i 1997. Han er også en anerkjent oversetter, særlig av Samuel Beckett og Eugène Ionesco, manusforfatter, teaterregissør, og kunstmaler. Kina regner ham som en dissident og har forbudt alle hans verker.
| Gao Xingjian | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. jan. 1940[1][2][3][4] (84 år)Ganxian | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, kunstmaler, oversetter, romanforfatter, dramatiker, litteraturkritiker, filmregissør, manusforfatter | ||
| Utdannet ved | Beijings fremmedspråksuniversitet Nanjing Jinling High School | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina Frankrike | ||
| Morsmål | Kinesisk | ||
| Språk | Fransk,[5] kinesisk[6][7] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (2000)[8][9] Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Kommandør av Æreslegionen (2022)[10][11] Q126416218 (2001)[12] | ||
| Viktige verk | The Other Shore, Åndefjellet | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 2000 |
I 2000 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur «for et œuvre [kunstverk] av universal gyldighet, bitter innsikt og språklig skarpsindighet».[13]
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGao Xingjians far var bankansatt, moren amatørskuespillerinne. I tidlig barndom ble hans interesse for teater og skriving vakt. I 1950 flyttet han med familien til Nanjing. I 1962 tok han eksamen i fransk og litteratur ved Beijings fremmedspråksuniversitet. litteratur. Han ble deretter tolk og arbeidet på forskjellige måter med språket.
Under kulturrevolusjonen (1966–1976) ble han sendt til en leir der han skulle omskoleres, og deretter for fem år til landbruksarbeid i en landsby.
Forfatter
redigerI landsbyen kunne han i det skjulte gjenoppta det forfatterskap som han så vidt hadde begynt på før kulturrevolusjonen. Etter denne tid var omme, ble han i 1977 ansatt ved Komiteen for utenlandske relasjoners avdeling for forfattere. I 1979 var han med en gruppe kinesiske forfattere, heriblant Ba Jin, i Paris, hvor han fungerte som tolk.
I 1980 fikk Gao selv mulighet til å skrive skjønnlitteratur, da han ble manuskriptforfatter og dramatiker for Folkets Teater i Beijing. Gao ble kjent som pioner innenfor absurd teater i Kina med de stykker han skrev mens han var ansatt ved Folkets Teater. Han var påvirket av europeiske teatermodeller og fikk derved et rykte som avantgardist. Samtidig var flere av hans teaterstykker kritiske overfor det kinesiske styre, og han ble mer og mere klart uønsket av regjeringen. Hans stykke fra 1986, Den annen kyst, ble således forbudt.
I 1985 fikk han DAAD-Stipendium[14] for et ettårig arbeidsopphold i Vest-Berlin, og der ble han kjent med kunstsamleren Franz Armin Morat. Samme år deltok han på den vestberlinske festival Horizonte Festival der Weltkulturen (Nr.3, 1985).
I 1986 fikk Gao en ukorrekt diagnose på lungekreft, og han dro derpå på en ti måneders vandretur langs Yangtze. Dette førte til romanen Åndenes fjell. Denne bok, der blander selvbiografi med fiksjon, ble først utgitt i Taiwan i 1989.
I 1987 flyttet han først til Freiburg im Breisgau og så til Paris. Etter Tian'anmen-massakren i Beijing i 1989 kritiserte han hendelsene på fransk fjernsyn. Han meldte seg etter 27 års medlemskap ut av det kinesiske kommunistiske parti og leverte fra seg sitt kinesiske pass. Franskmennene innvilget ham politisk asyl. I Paris tjente han til livets opphold som maler. I 1998 ble Gao fransk statsborger.
I 2000 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Gaos drama betraktes for å være fundamentalt absurdistisk av karakter og avantgarde for samtidens Kina. Hans prosaverker har fått mindre oppmerksomhet i hjemlandet enn i utlandet.
Bibliografi
redigerDramaer
rediger- 《绝对信号》
- 《车站》
- 《野人》
- 《彼岸》
- 《躲雨》
- 《冥城》
- 《声声慢变奏》
- 《逃亡》
- 《生死界》
- 《山海经传》
- 《周末四重奏》
- 《八月雪》
- 《高行健戏剧集》
- 《高行健戏剧六种》
- 《行路难》
- 《喀巴拉山》
- 《独白》
Romaner
rediger- 《寒夜的星辰》
- 《有只鸽子叫红唇儿》
- 《给我老爷买鱼竿》
- 《灵山》
- 《一个人的圣经》
Andre tekster
rediger- 《巴金在巴黎》
- 《现代小说技巧初探》
- 《谈小说观和小说技巧》
- 《没有主义》
- 《对一种现代戏剧的追求》
- 《高行健·2000年文库——当代中国文库精读》
Verker oversatt til norsk
rediger- Åndefjellet (《灵山》), oversatt av Baisha Liu og Harald Bøckman, Aschehoug, 2002
- Et menneskes hellige bok (《一个人的圣经》), oversatt av Baisha Liu og Harald Bøckman, Aschehoug, 2004
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gao-Xingjian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Xing-Jian GAO, Delarge-ID 11642_artiste_GAO_Xing-Jian[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gao-xingjian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12215094c, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12215094c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12215094c.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5463139, Wikidata Q16744133
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PRER2210516D, www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ tweet-ID 1623888498095984646[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Literature 2000». Nobelprize. 7. oktober 2010
- ^ Eintrag zu Gao Xingjian Arkivert 2. februar 2016 hos Wayback Machine. beim Berliner Künstlerprogramm des DAAD.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gao Xingjian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «The Voice of One in the Wilderness» Arkivert 4. september 2014 hos Wayback Machine., kritisk essay om forfatterskapet til Gao Xingjian ved Olivier Burckhardt, PN Review #137, 27:3 (Jan.–Feb. 2001) 28–32, kortere versjon også publisert i Quadrant. 44:4 (2000) 54–57, og i antologen Contemporary Literary Criticism Vol. 167, red. Jeff Hunter, Gale Publishing, (2003), s. 200–204
- «Gao Xingjian»[død lenke]: biografi, utrekk, intevjuer, og artikler i arkivene til Forfatteren i Prahas festival