Ganggrav
Ganggrav (dansk: jættestue; svensk: gånggrift; engelsk: passage grave) er et gravkammer av stein som er dekket av en jord- eller steinhaug, og som har en smal adkomstgang bygget av store steiner. Disse kalles også for megalittgraver.[1] Enmanns-kamrene kalles dysser. Dysser er den vanligste formen for ganggraver i Norden med over 7000 kjent i Danmark og snaut 400 i Sverige, og i Norge er det to sikre: Skjeltorp i Skjeberg i Østfold, og på Holtnes i Hurum i Buskerud.[1] To eller tre andre forekomster på Holtenes kan også ha vært dysser. Tidvis kaller man epoken for disse gravene for «dyssetiden», hvilket er tidlig neolittisk tid, bondesteinalderen.[1]
Begreper
redigerNår en ganggrav er dekket av stein, er det en form for steinrøys, skjønt på engelsk benyttes et særskilt begrep, cairn, avledet fra skotsk-gælisk càrn, flertall càirn[2] Definisjonen er en «stor, konisk steinrøys (heap of stone)», særlig vanlig i Skottland og i Wales, men også funnet andre steder på de britiske øyer.[3] Det oversettes gjerne til varde på norsk, men det kan lett bli svært upresist da ikke alle varder nødvendigvis er et dekke over en gravhaug. Vær også oppmerksom på at dysse i eldre litteratur kunne betegne andre konstruksjoner av stein, eksempelvis gravrøyser, hustufter og lignende.[1]
Oppbygging
redigerGanggraven ble brukt som storfamiliegrav av jorddyrkende folkeslag i Vest-Europa i yngre steinalder, og tilhører traktbegerkulturen. Man har funnet opp til ca. 400 skjelett i en ganggrav på Langeland. Ganggravene avløser dyssene, og skiftet skjer ca. 3200 år f.Kr. Når de er dekket av jord, er en ganggrav en type gravhaug som finnes i ulike former over hele verden.
Ganggravene ble sannsynligvis bygget innenfor en periode på et par hundre år, ca. 3300-3200 f.Kr. og skal ses i tilknytning til innføringen av landbruket omkring 4000 f.Kr. Mange av ganggravene i Danmark, kanskje halvparten, er mer eller mindre brutt ned som følge av at man på 1700- og 1800-tallet benyttet dem som steinbrudd for blant annet å bygge veier. En mindre gruppe er derimot restaurerte eller står, som da de ble bygget i bondesteinalderen.
De vitner om stor ingeniørkunst, og det krevde samarbeid fra mange mennesker for å bygge dem. På samme velorganiserte måte ble det bygget store, inngjerdede samlingsplasser, hvor befolkningen kunne skape sosiale kontakter og utføre felles ritualer. Ganggravene vitner også om stor teknisk kunnskap og en nøye gjennomtenkt konstruksjon.[4] Eksempelvis er mellomrommene mellom de store bæresteinene utfylt med tørre veggfliser – flat sandstein – lagt lag på lag. Ved arkeologiske undersøkelser er det i visse tilfeller funnet at det er lagt foldet bjørkebark i mellomrommet mellom de enkelte tørrveggfliser. På øya Møn er det imidlertid brukt krittmasse for å fylle mellomrommene mellom de tørre veggflisene. Bak bæresteinene ligger kompakte lag av brent flint, som i likhet med tørrveggene og bjørkebarken har bidratt til å holde gravkammeret tett og tørt.[5]
Ganggravene ble brukt i hundrevis av år, og ved arkeologiske undersøkelser av blant annet danske Rævehøj ved Slagelse, er det funnet bein fra flere begravelser. I noen tilfeller rundt 100 forskjellige personer. Det er eksempler på at gravkamrene til ganggravene også ble brukt til begravelser i bronsealderen, skjønt i denne tidsalderen endret gravskikkene seg, blant annet at innbyggerne gikk fra jordfestegraver til å brenne de døde på et likbål og begrave dem i branngraver.[6]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b c d Østmoe & Hedeager (2005), s. 88
- ^ Drummond, Peter (2010): Scottish Hill Names, Scottish Mountaineering Trust, ISBN 978-0-907521-95-2, s. 25
- ^ «cairn (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Langhøje, dysser og jættestuer», Nationalmuseet i København
- ^ «En jættestue bliver til», Nationalmuseet i København
- ^ «Dysse eller jættestue, mv., Himmelev», Lex.dk
Litteratur
rediger- Bägerfeldt, Lars (1992): Megalitgravarna i Sverige
- Sheridan, Alison (1985/1986): «Megaliths and Megalomania: An account and interpretation of the development of passage tombs in Ireland», The Journal of Irish Archaeology. '3: 17–30.
- Ó Nualláin, Seán & De Valera, Rúaidhrí (1961): Survey of the Megalithic Tombs of Ireland. Dublin: Ordnance Survey (Ireland).
- Østmoe, Einar; Hedeager, Lotte (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo: Pax Forlag, ISBN 82-530-2611-0
Eksterne lenker
rediger(en) Passage graves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons