Freskomaleri

I bysantinsk kunst foretrakk en fremstillinger i mosaikk, men utover på 1200-tallet ble også freskomaleriet mer brukt. En av grunnene var at det var billigere og at det var mulig å videreutvikle motivene i denne teknikken. Siden dette har fresko vært den foretrukne teknikken innen kirkekunsten.

Freskomalerier var en vanlig malerteknikk i den italienske renessansen på 1500-tallet. Kjente kunstnere som brukte fresko er Rafael og Michelangelo.

Mange freskomalerier fra alle epoker har overlevd til nå. Blandingen av pigment og kalk gir lett blekaktige farger i forhold til det rene pigmentet, men når det først er tørt, vil fargene forbli uendret. ( Enkelte pigmenttyper kan oksidere, men de ble fort erstattet av mer varige). Bilder kan bli ødelagt av fukt som trenger inn fra baksiden av den bemalte veggen, dersom dette foregår ujevnt.

Leonardo da Vinci er kjent for et bilde malt på mur i Milano: «Nattverden». Han foretrakk oljefarger, og dekket muren med en limgrunn før han brukte år på å fullføre bildet. Det er således ikke et ekte freskomaleri. Bildet begynte å flakne allerede i hans levetid, og er forsøksvis restaurert utallige ganger. Det er i dag bare et blekt ekko av hva det en gang var, men besøkes av et stort antall turister årlig.

• Freskobilder
•  
  Fresko fra Chola-dynastiet av dansende piker. Brihadisvara-tempelet ca. 1100
•  
  Fresko fra 1700-tallet f.Kr.: Innsetting av Zimrilim oppdaget ved den kongelige palasset i oldtidens Mari i Syria
•  
  Kapellet til det hellige kors i Wawelketedralen i Kraków er dekorert med bysantinske freskoer.
•  
  En ung kvinne og en enhjørning, Palazzo Farnese av Domenichino (1581–1641)
•  
  Dante i Domenico di Michelinos Den guddommelige komedie i katedralkirken i Firenze

Ved å føre markøren over bildene vises forklaring.

• Kalkmaleri
• Veggmaleri

• (en) Frescos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Roman-Style Fresco, Italy, 50 AD», Museum of Ancient Inventions
• «Fresco Paintings», teknikker
• Fresco Techniques, teknikker