Einangsteinen

Einangsteinen er en runestein som er risset med den eldre futharken. Steinen står på en gravhaug øverst i Gardbergfeltet^[1] i Vestre Slidre i Innlandet fylke. Den er antatt å være fra 300-tallet, og regnes som Nordens eldste runestein som står på sitt opprinnelige sted.^[2] Verdens eldste runestein er Svingerudsteinen, som ble oppdaget i 2021. Einangsteinen har fått navn etter den nærliggende gården Einang. Den og Barmensteinen fra Selje i Nordfjord regnes som de eldste, norske runesteinene fra folkevandringstiden som fortsatt står der de ble reist. Einangsteinen er registrert av Riksantikvaren med ID nr. 129134-3.

Steinen er en skive av grov skifer, omtrent halvannen meter høy og en meter bred, men er satt såpass dypt at den tilsynelatende er lavere. Tykkelsen varierer mellom 13 og 18 cm.^[1]

Garbergfeltet er et usedvanlig stort gravfelt fra jernalderen, hvor det også er funnet mange kulturminner fra senere tidsaldre. Gravene i feltet dateres stort sett til andre halvdel av 4. århundre. Et sverd med romersk stempel er datert til tidlig 300-tall, og et bronsesmykke er datert til vikingtiden.^[3]

Teksten på steinen ble lest slik av Erik Moltke^[4] (med mellomrom satt inn):

ðagastiR runo faihido

Starten av innskriften mangler, og Moe foreslår at de manglende tegnene kan være ek gu.

Som kan tolkes^[4]:

[Jeg, Gud]gjest malte runeinnskriften, eller

[Jeg, Gud]gjest skrev runeinnskriften^[3]

Det er det svake, urnordiske verbet *faihian, her brukt i preteritum 1. person entall, faihido, med betydning «malte» (ikke «hugget»).^[5]