Bill Wyman
Bill Wyman (født William George Perks Jr. 24. oktober 1936 i London) er en britisk musiker som tidligere var bassist i The Rolling Stones. Wyman ble født i Lewisham i det sørlige London. Han var sønnen til Molly (født Jeffery) og William George Perks Sr. Wyman var en av seks barn og vokste opp i det tøffe området Penge i sørøst London. Wyman beskriver oppveksten som tøff. Den var preget av familiens fattigdom og bombinger i området han bodde i fra fly under krigen. Han overlevde fiendens flybombinger der mange av naboene ble drept.
Bill Wyman | |||
---|---|---|---|
Født | William George Perks 24. okt. 1936[1][2][3][4] (88 år) Lewisham (Storbritannia)[5] London[6] | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, komponist, låtskriver, bassgitarist | ||
Utdannet ved | Langley Park School for Boys | ||
Ektefelle | Diane Cory (1959–1969) (avslutningsårsak: skilsmisse) Mandy Smith (1989–1993) (avslutningsårsak: skilsmisse) Suzanne Wyman (1993–) | ||
Partner(e) | Astrid Lundström (1967–1983)[7] | ||
Barn | Stephen Wyman (mor: Diane Cory) Jessica Wyman (mor: Suzanne Wyman) Katherine Wyman (mor: Suzanne Wyman) Matilda Wyman (mor: Suzanne Wyman) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | The Rolling Stones (1962–1993) Bill Wyman's Rhythm Kings (1997–) Willie and the Poor Boys[8] The Rolling Stones (bassgitarist) | ||
Utmerkelser | Silver Clef Award | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock, rock and roll,[9] bluesrock, swing, rhythm and blues, skiffle | ||
Instrument | Bassgitar, gitar, tangentinstrument, kontrabass, bass[10] | ||
Aktive år | 1962– | ||
Plateselskap | Bertelsmann Music Group | ||
Nettsted | http://www.billwyman.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Musikalsk karriere
redigerBill Wyman tok pianoundervisning fra han var 10 år til han var 13. Et år etter at han giftet seg med Diane Cory, den 24. oktober 1959, kjøpte han en Burns elektrisk gitar, men ble aldri fornøyd med det han lærte seg å spille på gitaren. Etter at han hadde vært på en konsert med bandet The Barron Knights. Han konstruerte da en båndløs elektrisk bass ved å fjerne båndene fra bassgitaren sin, en engelsk Dallas Tuxedo bass og begynte å spille i The Cliftons, et band fra det sørlige London, fra 1961.
I august 1964 forandret han etternavnet sitt på lovlig vis til Wyman, basert på den fonetiske uttalen av etternavnet til sin venn, Lee Whyman, som han hadde tjenestegjort sammen med i Royal Air Force fra1955 til 1957.
Da trommeslageren Tony Chapman fortalte Wyman at et rhythm and blues-band med navnet The Rolling Stones trengte en bassgitarist, møtte han opp på en audition på en pub i Chelsea den 7. desember 1962 og ble valgt som etterfølgeren til Dick Taylor. Bandet ble imponert av instrumentet til Wyman og forsterkeren hans, som han hadde modifisert selv. Wyman ble den eldste i bandet og spilte bass i The Rolling Stones fra oppstarten i 1962 frem til han trakk seg i 1993. I tillegg til å spille bass, skrev og sang han låten «In Another Land» på Rolling Stones-albumet Their Satanic Majesties Request (1967).
Siden har han hatt en mer anonym solokarriere, samt at han har spilt med The Rhythm Kings sammen med blant andre Georgie Fame, Gary Brooker og Albert Lee.
The Rhythm Kings har opptrådt flere ganger i Norge:
- 24. oktober 1998 – Oslo Konserthus
- 6. mai 2001 – Stavanger Konserthus
- 7. mai 2001 – Oslo Konserthus
- 19. oktober 2005 – Trondheim
- 20. oktober 2005 – Trondheim
- 21. oktober 2005 – Bergen
- 22. oktober 2005 – Bergen
- 23. oktober 2005 – Stavanger Konserthus
- 24. oktober 2005 – Oslo Konserthus
Han var også på turné i Norge høsten 2007.[trenger referanse]
Utgivelser
redigerMed The Rolling Stones
redigerSe også The Rolling Stones' plateutgivelser
- The Rolling Stones / England's Newest Hit Makers (1964)
- 12 X 5 (1964)
- The Rolling Stones No. 2 / The Rolling Stones, Now! (1965)
- Out of Our Heads (1965)
- December's Children (And Everybody's) (1965)
- Aftermath (1966)
- Between the Buttons (1967)
- Their Satanic Majesties Request (1967)
- Beggars Banquet (1968)
- Let It Bleed (1969)
- Sticky Fingers (1971)
- Exile on Main St. (1972)
- Goats Head Soup (1973)
- It's Only Rock 'n Roll (1974)
- Black and Blue (1976)
- Some Girls (1978)
- Emotional Rescue (1980)
- Tattoo You (1981)
- Undercover (1983)
- Dirty Work (1986)
- Steel Wheels (1989)
Med Bill Wyman and the Rythm Kings
redigerStudio album
- Struttin' Our Stuff (1997)
- Anyway the Wind Blows (1999)
- Groovin' (2000)
- Double Bill (2001)
- Just for a Thrill (2004)
- Studio Time (2018)
Live album
- Rhythm Kings Live (2005)
- Live Communication (2011)
Som soloartist
rediger- Monkey Grip (1974)
- Stone Alone (1976)
- Green Ice (soundtrack) (1981)
- Bill Wyman (1982)
- Stuff (2000)
- The Compendium (samlingsalbum) (2001)
- Bill Wyman's Blues Odyssey (samlingsalbum) (2002)
- A Stone Alone: The Solo Anthology 1974–2002 (samlingsalbum) (2002)
- Back to Basics (2015)
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 135201[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 272814, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65c2d71, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 7789, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0035475, besøkt 17. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.expressen.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 25. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 479, Wikidata Q99181182
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Bill Wyman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bill Wyman på Internet Movie Database
- (en) Bill Wyman hos The Movie Database
- (en) Bill Wyman på Discogs
- (en) Bill Wyman på MusicBrainz
- (en) Bill Wyman på SoundCloud
- (en) Bill Wyman på Songkick
- (en) Bill Wyman på AllMusic
- Bill Wyman på Facebook
- Bill Wyman på YouTube
- Bill Wyman på YouTube
- Bill Wyman på X (tidligere Twitter)
- Rolling Stones: Bill Wyman