As Tears Go By

Myten som omgir sangens tilblivelse, er at The Rolling Stones manager Andrew Loog Oldham låste Jagger og Richards inne på et kjøkken og tvang dem til å skrive en sang sammen.^[2] Han foreslo til og med hva slags type sang han ønsket: «Jeg ønsker en sang med mursteinsvegger rundt hele seg, høye vinduer og ingen sex».

Resultatet ble i begynnelsen «As Time Goes By», tittelen på sangen som Dooley Wilson fremførte i filmen Casablanca.^[2] Det var Oldham som forandret «time» til «tears». Oldham gav deretter balladen (et format som The Rolling Stones til da ikke var kjent for) til Marianne Faithfull, dengang 17 år gammel, for å spille den inn som en B-side. Suksessen til innspillingen tvang plateselskapet, Decca Records, til å bytte om sangen til A-siden.^[2] Den ble en meget populær single og satte i gang Faithfulls karriere som en stor sanger.

The Rolling Stones spilte inn sin egen versjon 26. oktober 1965 i IBS Studios, London. Innspillingen er notabel for sitt tunge strykearrangement av Mike Leander.^[2] Produsent var Andrew Loog Oldham. Den var én av tre sanger («(I Can't Get No) Satisfaction» og «19th Nervous Breakdown» var de andre to) som bandet fremførte live på Ed Sullivan Show i 1966.^[2]

«As Tears Go By» ble utgitt på single 18. desember 1965 av deres amerikanske plateselskap, London Records, på grunn av folkelige krav etter at radiodisc jockeyer over hele landet begynte å spille sangen fra bandets nyligst utgitte album December's Children. Sangen ble senere utgitt i Storbritannia i februar 1966 kun som B-siden til singelen 19th Nervous Breakdown.^[2]

• A: «As Tears Go By»
• B: «Gotta Get Away» (USA)

• Mick Jagger - sang
• Keith Richards - akustisk gitar
• Mike Leander - strykearrangement

Den ble fremført live på turné for første gang i november 2005 på The Rolling Stones' A Bigger Bang-turné. En fremførelse fra 2006-etappen av turnéen ble foreviget på livealbumet Shine a Light fra 2008.

• En annen liveversjon innbefatter en utførelse av den franske popstjernen Vanessa Paradis og Mariane Faithfull akkompagnert av gitaristen Johnny Marr under en tributtkonsert for Linda McCartney på Royal Albert Hall i april 1999.
• Den ble oversatt til italiensk («Con le mie lacrime») og utgitt i 1966 som bonusspor på singelalbumet As Tears Go By. Sangen ble også fremført live på den siste A Bigger Bang-turnéen i Milano juli 2006.
• Nancy Sinatra utgav en cover-versjon på albumet Boots fra 1966 og P.P. Arnold i 1970, nok engang produsert av Andrew Loog Oldham.
• Sangen finnes på Psychic TVs album med demoinnspillinger, A Pagan Day, fra 1984.
• New Age-gruppen Angels of Venice gjorde en instrumental coverversjon på deres selvbetitlede album fra 1999.
• Den har blitt spilt inn på katalansk av sangeren Maria del Mar Bonet fra Mallorca.
• Det britiske indiepopbandet The Primitives utgav den på 12"-platen Sick of It og er en regulær del av deres liveshows.
• Briget Boden utgav en coverversjon på albumet Chill Out in Paris Vol 2 (2002).

Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg sitter her og gråter». Småfolk har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen Småfolk (Talent TLS 2042) i 1981.^[3]

The Rolling Stones versjon ble fremført i sluttscenen i sesong fem-finalen, Both Sides Now, i den amerikanske TV-serien House^[4] under bryllupet til Cameron og Chase og innleggelsen av House på et psykiatrisk sykehus.