Alexander Kristoff

norsk konkurransesyklist

Alexander Kristoff (født 1987) er en norsk syklist for Uno-X Mobility. Han ble profesjonell fra 2010-sesongen for det amerikanske sykkellaget BMC Racing Team.

Alexander Kristoff
Alex
Født5. juli 1987[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Stavanger
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
MorAnne Kristoff
SøskenFelix Ørn-Kristoff
NasjonalitetNorge
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
LagUno-X Pro Cycling Team
RyttertypeSpurter, klassikerrytter
Høyde1,83 m
Amatørlag
2006
2007–2009
Glud & Marstrand Horsens
Team Joker Bianchi
Profesjonelle lag
2010–2011
2012–2017
2018–2021
2022
2023–
BMC Racing Team
Katusha
UAE Team Emirates
Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux
Uno-X Pro Cycling Team
Meritter
OLBronse, landevei (2012)
VMSølv, landevei (2017)
Tour de France4 etappeseire
Nasjonal mesterNorge Landevei (2007, 2011)
AndreMilano–Sanremo (2014)
Flandern rundt (2015)
Eschborn-Frankfurt (2014, 2016, 2017, 2018)
Vattenfall Cyclassics (2014)
GP Ouest-France (2015)
Gent–Wevelgem (2019)

Sist oppdatert: 29. des 2021
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Landeveissykling
De olympiske ringer Olympiske sommerleker
Bronse2012 Storbritannias flagg LondonFellesstart
VM i landeveissykling
Sølv2017 Norges flagg BergenFellesstart
EM landevei EM i landeveissykling
Gull2017 Danmarks flagg HerningFellesstart

Blant hans største meritter i karrieren er seier i de to monumentene Milano–Sanremo (2014) og Flandern rundt (2015), fire etappeseire i Tour de France (to fra 2014, en i 2018 og 2020) og bronse fra De olympiske leker i 2012. I 2017 ble han europamester og tok sølv i VM, og ble dermed den første syklist til å ta medalje i både OL, VM og EM for profesjonelle.[2]

Karriere

rediger

Kristoff er sønn av sportsjournalisten Pål Thomassen og gynekolog Anne Kristoff.[3] Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger fra Oslo, og startet med sykling. Stefaren, Stein Ørn, var den som fikk ham interessert i sykling, og Ørn har siden vært Kristoffs trener.[4] Kristoff syklet først for Stavanger Sykleklubb, deretter for det danske laget Glud & Marstrand Horsens (2006), før han gikk over til Team Joker Bianchi.

Som 16-åring vant han Ungdoms-NM og tok fjerdeplass i Ungdoms-OL.[5] I 2007 ble han som 19-åring norgesmester i landeveisritt ved å slå Thor Hushovd i spurten.[6] Kristoff har tre gull i NM for junior. I 2012 vant han sin første seier som profesjonell syklist, da han vant etappe 3a i De Panne-Koksijde.

Som én av fire nordmenn ble han tatt ut til å sykle landeveisrittet under Sommer-OL 2012 i London. Etter å ha gått i brudd tidlig, vant han spurten i sin gruppe bak tetduoen. Dermed vant han bronsemedaljen under landeveisrittet på lekenes første offisielle konkurransedag.

Kristoff ble topp 10 i tre av de største klassikerne på vårparten 2013, med 8.-plass i Milano–Sanremo, fjerdeplass i Flandern rundt og niendeplass i Paris–Roubaix. Under Tour of Norway fulgte han opp med to etappeseire. Kristoff tok sin første WorldTour-seier da han vant den femte etappen av Sveits rundt den 12. juni 2013. Han vant 2. etappe i Tour des Fjords 2013.

I 2014 ble han den første norske rytter til å vinne et av de fem monumentene, da han vant Milano–Sanremo. Han vant også flere etapper og sammenlagt i Tour des Fjords[7] Under Tour de France vant han to etapper. Før sesongen var over gikk han også til topps i Vattenfall Cyclassics.

Idrettsgallaen 2015 ble han tildelt prisen Årets navn. Prisen ble delt ut etter avstemning blant folket, en folkejury.

2015-sesongen startet meget bra for Kristoff. Gjennom god planlegging og trening opp mot sesongen sammen med sin stefar Stein Ørn, la han et sterkt grunnlag for klassikersesongen. Kristoff startet med å vinne tre etappeseire i Tour of Qatar, etappeseier i Tour of Oman og etappeseier i Paris-Nice.

Et av hans store mål for sesongen var monumentene Milano–Sanremo, Flandern rundt og Paris–Roubaix. Kristoff kjørte knallgodt videre våren 2015, og var nære med å kopiere triumfen i Milano–Sanremo fra året før. Det ble til slutt en sterk andreplass, kun slått av tyskeren John Degenkolb. Etter andreplassen i Milano-Sanremo kjørte Kristoff flere klassikere og tok en respektabel niendeplass i Gent–Wevelgem 2015, et løp hvor hans lojale hjelperytter Luca Paolini gikk av med seieren. Etter Gent-Wevelgem gikk Alexander Kristoff til topps i tredagersrittet De Panne-Koksijde.

Med sine sterke prestasjoner den våren ble han av en rekke eksperter[hvilke?] regnet som en av favorittene til å vinne Flandern rundt. Ingen nordmann har tidligere vunnet dette rittet som er en del av de fem «monumentene». Kristoff kjørte sterkt også i dette rittet og fikk nok en gang god hjelp av sin italienske lagkamerat Luca Paolini. Etter taktisk god kjøring gikk Kristoff i brudd sammen med Niki Terpstra ca. 25 km fra mål. Bruddet holdt inn, og Kristoff slo Terpstra i spurten.

Suksessuken fortsatte for Kristoff da han onsdag etter gikk til topps i semi-klassikeren Scheldeprijs. Dette var Kristoffs tredje seier på under en uke, og var hans ellevte seier for 2015-sesongen. I alt vant han 20 seire.

Kristoff har fortsatt med flere sterke spurtseire. Han fokuserte på landslagsoppdrag 2017,[trenger referanse] hvor han tok sølvmedalje i VM i Bergen etter at Peter Sagan vant spurten.[8] Spesielt i Frankfurt har han vært sterk, med seier 2014, 2016, 2017 og 2018. Han åpnet Tour de France 2020, det første store etapperittet etter koronavirusavbruddet, med seier på første etappe.

Meritter

rediger
2007
  Norgesmester på landevei
2008
  Norgesmester i gateritt
Ringerike Grand Prix
4. etappe
2009
  Norgesmester landevei (U23)
  Norgesmester gateritt
Ringerike Grand Prix
3. etappe
2011
  Norgesmester på landevei
2012
Tredagers i De Panne
Poengkonkurransen
3. etappe
Sommer-OL 2012
  Bronse i landeveisrittet
Post Danmark Rundt
Poengkonkurransen
4. etappe
World Ports Classic
Ungdomskonkurransen
2013
Tredagers i De Panne
Poengkonkurransen
3. etappe
Tour of Norway
1., 2. og 5. etappe
Sveits rundt
5. etappe
Tour des Fjords
2. etappe
2014
Tour of Oman
2. etappe
Milano-Sanremo
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
Tour of Norway
Poengkonkurransen
1. og 5. etappe
Tour des Fjords
Sammenlagt
Poengkonkurransen
2., 4. og 5. etappe
Tour de France
12. og 15. etappe
Arctic Race of Norway
Poengkonkurransen
2. og 4. etappe
Vattenfall Cyclassics
2015
Tour of Qatar
Poengkonkurransen
2., 4. og 5. etappe
Tour of Oman
3. etappe
Paris–Nice
1. etappe
Tredagers i De Panne
Sammenlagt
Poengkonkurransen
1., 2. og 3. etappe
Flandern rundt
Scheldeprijs
Tour of Norway
Poengkonkurransen
1. og 2. etappe
Tour des Fjords
Poengkonkurransen
1., 2. og 3. etappe
Grand Prix du canton d'Argovie
Sveits rundt
7. etappe
Arctic Race of Norway
Poengkonkurransen
1. etappe
GP Ouest-France
2016
Tour of Qatar
Poengkonkurransen
2., 4. og 5. etappe
Tour of Oman
3. og 6. etappe
Tredagers i De Panne
Poengkonkurransen
1. etappe
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
Tour of California
7. etappe
Arctic Race of Norway
1. etappe
Tour des Fjords
Sammenlagt
Poengkonkurransen
2., 3. og 5. etappe
2017
Étoile de Bessèges
Poengkonkurransen
2. etappe
Tour of Oman
Poengkonkurransen
1., 4. og 6. etappe
Tredagers i De Panne
Poengkonkurransen
2. etappe
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
RideLondon-Surrey Classic
  Europamester på landevei
Arctic Race of Norway
2. etappe
OVO Energy Tour of Britain
Poengkonkurransen
  Andreplass i landeveisrittet i VM
2018
Tour of Oman
6. etappe
Abu Dhabi Tour
1. etappe
Eschborn-Frankfurt
Grand Prix du canton d'Argovie
Tour de France
21. etappe
2019
Tour of Oman
1. etappe
Gent–Wevelgem
Tour of Norway
Sammenlagt
Poengkonkurransen
5. etappe,
Grand Prix du canton d'Argovie
Deutschland Tour
2. etappe
Slovakia rundt
Etappe 1a
2020
Tour de France
1. etappe
2021
Arctic Race of Norway
Poengkonkurransen
Deutschland Tour
2. og 4. etappe
2022
Clásica de Almería
Scheldeprijs
Tour of Norway
6. etappe
Circuit Franco-Belge
Deutschland Tour
2. etappe
2023
Volta ao Algarve
1. etappe
Tour of Norway
3. etappe
CRO Race
Poengkonkurransen
2024
Elfstedenronde Brugge
Antwerp Port Epic / Sels Trophy
Tour of Norway
4. etappe
Heylen Vastgoed Heistse Pijl

Referanser

rediger
  1. ^ As, AS.com atlet-ID alexander_kristoff/32748[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «VM-sølvet gjorde Kristoff historisk». VG. 24. september 2017. Besøkt 26. september 2017. 
  3. ^ Anders Skjerdingstad (28. juli 2012): - Det største, knepent foran Jon Rønningen. Dagbladet.
  4. ^ «Kristoff: - Han har betydd alt for meg». Aftenposten. 28. juli 2012. Besøkt 3. februar 2019. 
  5. ^ OL er et mål, men Tour de France er drømmen for Alexander, Dagbladet, 29. august 2008
  6. ^ Yngstemann ble bestemann bt.no – 1. juli 2007
  7. ^ Espen J. Lee (31.05.2014). «Øster Hus-allianse reddet Kristoff-seier». Procycling.no. 
  8. ^ Godø, Øyvind (24. september 2017). «Sykkel-VM i Bergen - Historisk Kristoff fikk trøst av Sagan, som ble overrasket over publikums reaksjon: - Spesielt». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 31. august 2020. 

Eksterne lenker

rediger