Aleksandr Vinokurov

Vinokurov ble profesjonell i 1997 da på laget Casino. Gjennombruddet kom i 1999 da han vant Quatre Jours de Dunkerque og Dauphiné Libéré. I 2000 ble han med i Team Telekom. Samme år tok han sølvmedalje i landeveisrittet i OL i Sydney, bak lagkameraten Jan Ullrich. Han vant også en etappe i Vuelta a España.

I 2003 vant han Paris–Nice, kun et par dager etter at hans venn og landsmann Andrej Kiviljov døde etter en velt på andre etappe. Nøyaktig 40 dager senere, som er tradisjonell sørgeperiode i Kasakhstan, vant han Amstel Gold Race. Han dediserte begge seire til Kiviljov, og sa ved en anledning at han syklet med styrken fra to menn. Samme år vant han Sveits rundt og en etappe i Tour de France hvor han sammenlagt ble nr. 3. I denne utgaven av Tour de France angrep han praktisk talt på hver eneste fjelletappe, og det var slik han fikk etappeseieren. Dessverre for Vinokurov fikk han ikke noe særlig hjelp fra lagkameratene i fjellene. Paolo Savoldelli og Cadel Evans hadde slitt med skader mesteparten av sesongen, og Santiago Botero, som i utgangspunktet var tiltenkt kapteinsrollen, var slett ikke i form. Imidlertid syklet Vino så bra at det ikke betydde noe før på den siste skikkelige fjelletappen. Da måtte han slippe opp det nest siste fjellet og 3.-plassen hans i sammendraget kunne gå tapt. Mot slutten av dette fjellet og et stykke opp i det siste fikk han hjelp av Botero og Giuseppe Guerini, men den siste delen måtte han kjøre alene. Likevel klarte han å begrense tidstapet, og forsvarte 3.-plassen, selv om han tapte tid til konkurrentene.

I 2004 var han en av favorittene i Tour de France, men et par uker før start brakk han skulderen i Sveits rundt, og mistet dermed touren.

Sesongen 2005 viste Vinokurov igjen god form, han vant det eldste klassiske rittet, Liège–Bastogne–Liège, en etappe i Dauphiné Libéré, og det nasjonale mesterskapet hjemme i Kasakhstan.

Før og under Tour de France 2005 var det en del uklarheter og spekulasjoner med hensyn til hvem Team T-Mobile egentlig skulle kjøre for; Vinokurov som ble nr. 3 i 2003, Andreas Klöden som ble nr. 2 i 2004, eller kapteinen Jan Ullrich som ble nr. 4 i 2004. Vinokurov ble til slutt nr. 5 sammenlagt, etter å ha vunnet siste etappe, noe som gav han verdifulle bonussekunder.

Kontrakten med T-Mobile gikk ut i 2005, og Liberty Seguros ble hans nye lag. I mai 2006 ble sportsdirektøren Manolo Saiz arrestert i forbindelse med dopingskandalen Operación Puerto, og sponsoren trakk seg. En koalisjon av selskaper fra Kasakhstan tok over, og laget ble kalt Astana-Würth. Laget fikk ikke stille i Tour de France 2006 fordi fem av rytterne var innblandet i dopingskandalen.

Astana-Würth fikk klarsignal til å starte i Vuelta a España 2006, og Vinokurov, som ikke hadde fått sjansen til å vise seg fram i Tour de France, fikk sterk konkurranse av favoritten Alejandro Valverde som brakk kravebeinet i Tour de France. Vinokurov var svært offensiv og angrepsvillig og trakk det lengste strået, vant sammenlagt og tre etapper.

Vinokurov var på forhånd utpekt som den største favoritten til å vinne Tour de France 2007. Et stygt fall på den femte etappen førte til at han måtte sy 24 sting i knærne og han pådro seg skader i skulderen og rompa. Han tapte mye til de andre forhåndsfavorittene, men på tempoetappen 21. juli var han tilbake og vant med over et minutt til nestemann. To dager seinere gikk han til topps på den 196 km lange 15. etappen. Dagen etter ble det kjent at han hadde avlagt positiv dopingprøve (bloddoping) etter seieren på den 13. etappen, ga positivt utslag på bloddoping. Hele Astana-laget trakk seg fra rittet etter sterk anmodning fra rittledelsen.

6. desember 2007 ble han utestengt i ett år av sitt eget forbund. Dagen etter gav Vinokurov beskjed at han gav seg med sykkelsport.^[2]

I 2009 valgte Vinokurov likevel å gjøre comeback. Han stilte for det kasakhstanske landslaget 2. august i sitt første ritt, Castillon-la-Bataille, og i Tour de l'Ain 8. august.

Hans største seier etter utestengelsen var Liège–Bastogne–Liège i 2010. Han tok også blant annet en etappeseier i Tour de France samme år.

Før Tour de France 2011 var han igjen en av de store favorittene til å vinne sammenlagt. Før den 9. etappe lå han godt an, men falt og brakk lårbeinet. Han kunngjorde på fransk TV en uke senere at han kom til å legge opp.^[3] I løpet av høsten ble det klart at han hadde planer om å likevel fortsette, blant annet fordi laget trengte rankingpoengene hans.^[4]

Etter gull på landeveisrittet i sommer-OL 2012 i London la Vinokurov opp. Han ble senere sportsdirektør i Astana.

• (de) Aleksandr Vinokurov – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Aleksandr Vinokurov – Olympics.com  
• (en) Aleksandr Vinokurov – Olympedia  
• (en) Aleksandr Vinokurov – UCI  
• (en) Aleksandr Vinokurov – ProCyclingStats  
• (en) Aleksandr Vinokurov – Cycling Archives  
• (en) Aleksandr Vinokurov – Cycling Quotient  
• (en) Aleksandr Vinokurov – CycleBase