Sidsel Helene Paaske (født 8. juli 1937 i Oslo, død 15. september 1980 i Oslo) var en norsk kunstner.
Sidsel Paaske var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Hun startet på Statens håndverks- og industriskole i 1956, men måtte slutte etter et halvt år på grunn av at hun var blitt gravid. Paaske fullførte siden en utdannelse som formingslærer, selv om hun mente at tekstil ikke passet henne.
Paaske startet med å lage tekstilkunst, men utviklet seg raskt og jobbet i løpet av sin karriere med tegning, maling, grafikk, emaljekunst, musikk, smykkekunst, og til og med poesi. Gjennom sin deltakelse i både Gruppe Gullfisken og Skippergata-Miljøet ble hun en sentral person i Oslos kunstmiljø i perioden 1965-1980, og hadde sin debututstilling ved Unger Kunstneres Samfund i januar 1966, til god kritikk. Hun ble senere viseformann i organisasjonen. Fra 1978 til 1980 var hun redaktør for Billedkunstneren, og i 1979 kom hun ut med poesiboken indigo. Hun illustrerte i tillegg diktsamlingen Hekt av Jan Erik Vold som kom ut i 1966.
I løpet av sin korte karriere rakk hun å ha over ti soloutstillinger og deltok i mange gruppeutstillinger. Hun sang med Don Cherry, var fagpolitiskt aktiv og gjorde audiovisuelle samarbeidsprosjekter med blant andre Arne Nordheim og Jan Garbarek. I 1966 laget hun skulpturen Brent fyrstikk som er blitt beskrevet som Norges første popkunstverk. Det er spekulert i at den amerikanske popkunstens far, Claes Oldenburg, sin Extinguished Match, en av de viktige objektene i moderne kunsthistorie, er inspirert av hennes kunstverk.
Sidsel Paaske døde av hjernesvulst i en alder av 43 år.